Etappene fra året camino-tur er nå oppdatert. Det kan bli mindre justeringer i bilder og tekst seinere.
Etappetallene i parantes teller fra første etappe i Roncesvalles hvor vi startet i 2014 og gikk til Burgos.
Jeg planlegger et lite innlegg om byen León og også en slags oppsummering med bl.a. tanker rundt det å skrive en blogg om pilegrimsvandringen.
Den får komme senere fordi nå må jeg først få laget meg en fotobok!
mandag 8. august 2016
søndag 26. juni 2016
Etappe 8 (19) - Mansanilla Mayor - León - 24.juni 2016 - 19 km
Tidlig start på dagen, frokost 06:30 på Hostal Joaco, avmarsj 07:30.
Husverten førte oss et lite stykke for å lede oss på riktig vei. Han hadde også laget til en fin liten skisse over hvor vi skulle fare hen for å komme inn på "el camino" igjen.
Bare 19 km i dag, men vi ønsket å komme langt av gårde før det meldte regnet skylte over oss.
Det kom for øvrig aldri!
Vi gikk så stille ut av byen i morgendemringen for ikke å vekke andre enn de som allerede var våkne: et par småhissige bikkjer bak et gjerde, et par morgenkåte haner og en grønn John Deere.
Nå vel, de er vel forresten alltid grønne...
***
Dette er et storfeområde , landsbyen hadde over 2000 kuer,hadde verten sagt. Det så ikke sånn ut, vi hadde sett mye korn langs veien de siste dagene, forskjellig slags korn og noe som så ut som kunne brukes til for.
Og et esel!
Men ingen kyr.
De ble holdt inne.
Verden er ikke alltid slik den ser ut.
Men det lukta fjøs og det var fluer, mange fluer der.
..så ut på "El camino"
Vel framme på Caminoen igjen blei det meir folksomt på veien. Noen nye pilegrimer så vi, men for det meste gamle kjente eller "på nikk".
Villamoros de Mansilla - 87 innbyggere (2015)
Ved "Pensión Casa Blanca, etter ca 5 km, bærer det inn i "skauen".
En deilig og skyggefull avveksling fra den nakne høysletta!
Puente Villarente, 238 (2014) etter 5,5 km
Tett trafikk av pilegrimer her...
Fra Puente Vilarente stiger det jamt oppover fra litt under 800 moh til Alto del Portillo på 900 moh. Det er en strekning på 8 km. Ikke akkurat særlig bratt, men kanskje litt sugende i lengden.
Oppe ved Arcahueja på ca 850 moh. etter omkring 10 km.
(Her bodde det 203 i 2009)
Bildet tatt bakover mot bakken som vi nettopp hadde gått...
Vanlig lunch på "Bar La Torre" .
***
Underveis, ved neste by kun 3 km etterpå unna, hørte vi skrall fra en eller trompeter, hørtes mest ut som to, en skarptromme og en stortromme som med taktfast spill beveget seg nede i dalen i samme retning som oss. Det virket som det blei stopp da de nådde en Repsolstasjon.
Muligens burger og anslag i munnstykket ikke lot seg kombinere?!
Likevel, kun en mil unna León, bebudet dette hva som var i gjære i den byen.
Fiesta, Verbena, altså full fest!
Slått sammen San Juan og en annen greie til en tredagers.
Første tegn på at vi er i et urbant område...
Vi ble heldigvis ledet inn på en grussti...
..og over en gedigen gangbro. (Pasarela),
over veien til ei tilsvarende bro med zig-zag....
I det fjerne kunne de beskue den forgjettede stad....(León)
Nedstigning mot León, siste strekningen på grus.
..og så rett i asfalten.
León, målet for årets camino.
127817 innbyggere i 2015, omtrent som Stavanger.
Colapausen ble tatt i første vannhull i utkanten av León etter å ha vandret gjennom et kjedelig industriområde iblandet Volvo og andre bilsjapper.
Veien inn i byen var som vanlig lengre enn det vi ventet, eller rettere sagt, vi visste at slike innmarsjer tar lenger tid enn det det kan se ut på kartet!
Nå hadde det seg slik at hotellet vårt lå i utkanten av byen på motsatt side av der vi var kommet inn.
Vi kunne bare følge de gule pilene, men de gikk innom flere av de historiske tingene, både katedral, romermur , Europas første nasjonalforsamling og andre verd-å-se greier. Det er jo positivt nok det, da pilegrimene får seg en ekstra dose med historiske se-på-ting, men vi ville gjerne til hotellet snarest. Vi skulle jo gjøre, og gjorde også en god runde blant disse neste dag.
Jeg stoppet en reint tilfeldig gubbe på hjørnet og spurte ham om den raskeste veien. Jo, "følge meg", han skulle samme vei et godt stykke. Han var over snittet historisk interessert og jeg fikk framlagt Kongedømmet León sin historie i kortversjon mens han geleidet oss på rett vei.
Denne historien får jeg komme tilbake til seinere.
I mål ved hotellet etter 19 km.
Hotellet, H*****San Marco, er en Parador, i en bygning ned en ganske broket historie.
Den kommer jeg også tilbake til.
Vi fikk rom 105/107, der 105 er stua. Godt fornøyd med dagen og middagen og vinen....
Avslutningen på en vellykket vandring.
Husverten førte oss et lite stykke for å lede oss på riktig vei. Han hadde også laget til en fin liten skisse over hvor vi skulle fare hen for å komme inn på "el camino" igjen.
Bare 19 km i dag, men vi ønsket å komme langt av gårde før det meldte regnet skylte over oss.
Det kom for øvrig aldri!
 |
| Verten vår rusler tilbake etter å ha fulgt oss et stykke på vei... |
Vi gikk så stille ut av byen i morgendemringen for ikke å vekke andre enn de som allerede var våkne: et par småhissige bikkjer bak et gjerde, et par morgenkåte haner og en grønn John Deere.
Nå vel, de er vel forresten alltid grønne...
 |
| Spesiell merking av denne veien med en særvariant av skjellet, som ledet opp til selve "caminoen". |
Dette er et storfeområde , landsbyen hadde over 2000 kuer,hadde verten sagt. Det så ikke sånn ut, vi hadde sett mye korn langs veien de siste dagene, forskjellig slags korn og noe som så ut som kunne brukes til for.
Og et esel!
Men ingen kyr.
De ble holdt inne.
Verden er ikke alltid slik den ser ut.
Men det lukta fjøs og det var fluer, mange fluer der.
 |
| Denne hangaren for kyr gikk vi forbi etter noen hundre meter. |
 |
I fint driv.
Trærne i bakgrunnen var med i husvertens skisse over veien vi skulle få for å komme opp til selve caminoen.
|
..så ut på "El camino"
Vel framme på Caminoen igjen blei det meir folksomt på veien. Noen nye pilegrimer så vi, men for det meste gamle kjente eller "på nikk".
Villamoros de Mansilla - 87 innbyggere (2015)
 |
Ingeleiv prøver å lure seg unna asfalten.
Det er ikke så lange strekningene vi må gå på asfalt,
men litt er det jo, og for noen er "litt" litt for mye
|
Ved "Pensión Casa Blanca, etter ca 5 km, bærer det inn i "skauen".
En deilig og skyggefull avveksling fra den nakne høysletta!
Río Porma.
Puente de Villarente
 |
Å komme til slike veimerker er alltid like "gøy"!
Her er det nok best "å ta den brede vei". |
Puente Villarente, 238 (2014) etter 5,5 km
Tett trafikk av pilegrimer her...
Fra Puente Vilarente stiger det jamt oppover fra litt under 800 moh til Alto del Portillo på 900 moh. Det er en strekning på 8 km. Ikke akkurat særlig bratt, men kanskje litt sugende i lengden.
 |
| Det er lys i enden av tunnelen. |
Oppe ved Arcahueja på ca 850 moh. etter omkring 10 km.
(Her bodde det 203 i 2009)
Bildet tatt bakover mot bakken som vi nettopp hadde gått...
Vanlig lunch på "Bar La Torre" .
***
Underveis, ved neste by kun 3 km etterpå unna, hørte vi skrall fra en eller trompeter, hørtes mest ut som to, en skarptromme og en stortromme som med taktfast spill beveget seg nede i dalen i samme retning som oss. Det virket som det blei stopp da de nådde en Repsolstasjon.
Muligens burger og anslag i munnstykket ikke lot seg kombinere?!
Likevel, kun en mil unna León, bebudet dette hva som var i gjære i den byen.
Fiesta, Verbena, altså full fest!
Slått sammen San Juan og en annen greie til en tredagers.
 |
Oversikt over dalen nedenfor .
Storkene bygger rede der hvor storkene kan bygge rede.
|
Første tegn på at vi er i et urbant område...
Vi ble heldigvis ledet inn på en grussti...
..og over en gedigen gangbro. (Pasarela),
over veien til ei tilsvarende bro med zig-zag....
I det fjerne kunne de beskue den forgjettede stad....(León)
Nedstigning mot León, siste strekningen på grus.
..og så rett i asfalten.
León, målet for årets camino.
127817 innbyggere i 2015, omtrent som Stavanger.
Colapausen ble tatt i første vannhull i utkanten av León etter å ha vandret gjennom et kjedelig industriområde iblandet Volvo og andre bilsjapper.
Et storkehotell,,,
 |
| León betyr altså løve. Byen var opprinnelig en romersk militærleir |
Veien inn i byen var som vanlig lengre enn det vi ventet, eller rettere sagt, vi visste at slike innmarsjer tar lenger tid enn det det kan se ut på kartet!
Nå hadde det seg slik at hotellet vårt lå i utkanten av byen på motsatt side av der vi var kommet inn.
Vi kunne bare følge de gule pilene, men de gikk innom flere av de historiske tingene, både katedral, romermur , Europas første nasjonalforsamling og andre verd-å-se greier. Det er jo positivt nok det, da pilegrimene får seg en ekstra dose med historiske se-på-ting, men vi ville gjerne til hotellet snarest. Vi skulle jo gjøre, og gjorde også en god runde blant disse neste dag.
Jeg stoppet en reint tilfeldig gubbe på hjørnet og spurte ham om den raskeste veien. Jo, "følge meg", han skulle samme vei et godt stykke. Han var over snittet historisk interessert og jeg fikk framlagt Kongedømmet León sin historie i kortversjon mens han geleidet oss på rett vei.
Denne historien får jeg komme tilbake til seinere.
I mål ved hotellet etter 19 km.
Hotellet, H*****San Marco, er en Parador, i en bygning ned en ganske broket historie.
Den kommer jeg også tilbake til.
 |
Fra Kyrie Eleison
****
Vandringen var over for i år.
8 dager, 182,7 km, (sånn circa).
22,8 km pr dag i snitt.
Vi fikk rom 105/107, der 105 er stua. Godt fornøyd med dagen og middagen og vinen....
Avslutningen på en vellykket vandring.
****
Jeg har vært inne på det flere ganger i innleggene, at det kan være mange årsaker og motiver til å gå "El Camino", ofte har hver enkelt av oss flere slike, men jeg synes María fra Mexico oppsummerte det på en fin måte over middagen siste kvelden i León da jeg spurte om hennes motiver :
"Gratitud, gratitud por la vida!"
(Takknemlighet for livet!)
María, sé bien que hay una diferencia entre "gracias por la vida" y "gracias a la vida", pero creo que estos versos de Violeta Parra sirven bien para finalizar este blog.
Selv om det er en forskjell å takke for livet og å takke livet, syns jeg det passer å avslutte denne bloggen med følgende vers:
Gracias a la Vida que me ha dado tanto
Me dio dos luceros que cuando los abro
Perfecto distingo lo negro del blanco
Y en el alto cielo su fondo estrellado
Y en las multitudes a la mujer*) que amo.
Me dio dos luceros que cuando los abro
Perfecto distingo lo negro del blanco
Y en el alto cielo su fondo estrellado
Y en las multitudes a la mujer*) que amo.
Gracias a la Vida que me ha dado tanto
Me ha dado la marcha de mis pies cansados
Con ellos anduve ciudades y charcos,
Playas y desiertos, montañas y llanos
Y esa casa tuya, tu calle y tu patio
Me ha dado la marcha de mis pies cansados
Con ellos anduve ciudades y charcos,
Playas y desiertos, montañas y llanos
Y esa casa tuya, tu calle y tu patio
Violeta Parra
Jeg takker Livet, som har gitt meg så mye
det ga meg to lysstråler, som når jeg åpner dem
klart kan se forskjell på svart og kvitt
og i den høye himmel dens stjernefylte bakgrunn
og i den høye himmel dens stjernefylte bakgrunn
og vrimmelen den kvinne*) jeg elsker.
(*)Violeta Parra sang opprinnelig "al hombre que yo amo" - den mannen jeg elsker.)
Jeg takker Livet, som har gitt meg så mye
Det har gitt meg vandringen til mine trette føtter
Med disse gikk jeg gjennom byer, søledammer,
strender, ørkener, fjell og sletter,
og dette ditt hus, din gate og din gårdsplass.
Violeta ParraPilegrimsturen i 2014: Roncesvalles - Burgos
Abonner på:
Innlegg (Atom)