lørdag 21. mai 2016

Apostelen Santiago blir martyr. Overfarten til Galicia. Utvikling og innvandring. Santiagos grav

Santiagos Kors

Heilt siden da vi gjorde forberedelsene til vår første Caminotur i 2012 har jeg søkt å sette denne pilegrimsvandringen inn i en historisk og en samfunnsfaglig sammenheng og har lest en god del litteratur om dette. "Fagområdet" er omfattende, men jeg tror det kan være av interesse at jeg gir en miniversjon av den historiske situasjonen rundt og etter oppdagelsen av Santiagos grav. Jeg skrev to blogginnlegg om dette i 2014, som jeg nå gjengir i to blogginnlegg (i dette og neste.)
Jeg har flere ganger kopiert mine blogginnlegg fra 2014, da jeg innholdsmessig ikke har så mye å tilføye hvis jeg skal holde det nede på nåværende omfang. Jeg har imidlertid valgt å kopiere disse innleggene og ikke bare "lenke" dem da jeg har foretatt litt "vasking" her og der. Litt omformuleringer og retting av åpenbare trykkfeil.


Apostelen Santiago blir martyr:

Det sies at Santiago virker som apostel i Nordre delen av Spania da han så Jomfru Maria "i levende live" på ei søyle (pilar) i den byen som nå heter Zaragoza. Hun ba ham reise tilbake til Jerusalem. Den overdådige katedralen i Zaragoza "Basílica de Nuestra Señora del Pilar" har fått sitt navn etter denne åpenbaringen.
Vel, Santiago gjorde det hun ba om og dro til Jerusalem med noen disipler. Her ble han halshugget på kong Herodes Agrippas ordre ca år 43 evt. Han ble således en av de første kristne martyrer. 


Apostelen Santiagos legemes mytiske forflytning til Galicia iht til "Codice Calixtino", Bok III.

Selv om "Codice Calixtino" er oversatt til et moderne spansk, så gir Bok III i et noe høytidelig språk en litt forvirrende fortelling om hva som skjedde med Santiagos legeme etter hans død. Det som er forvirrende er at beretningen forekommer i to forskjellige kapitler med forskjellige versjoner av hva som skjedde etter at legemet kom til Galicia . Men uten å støtte den ene versjonen mer enn den andre så gikk det for seg slik:

Santiagos disipler fikk i nattens mulm og mørke tak i liket og hodet til apostelen og tok dem med seg ned til stranden. Her dukket det plutselig opp en klargjort liten båt uten mannskap. Santiagos disipler tok ham med seg og hoppet oppi båten og la i vei. Skipet blei ført trygt forbi pirater, farlige rev, gjennom uvær og storm og "bunnløse bølgedaler". Det for ut gjennom hele Middelhavet, gjennom det vi i dag kaller Gibraltarstredet , dreide så babord og dro oppover kysten av dagens Portugal inntil det kom til Iria Flavia i dagens Galicia. Hele turen tok bare 7 dager!


Bildet er lånt fra nettstedet "Caminodesantiagodcr.wordpress.com"

De kom seg på land og lurte på om Gud hadde gitt dem et tegn på hvor de skulle gravlegge Santiago. Historiene spriker noe her, men de bar med seg Santiagos legeme et stykke innover i landet og fant et egnet sted. Noen sier også at de brukte ei kjerre trukket av okser. To av disiplene ble valgt til å passe graven, mens resten dro ut for å forkynne. De to vaktene skal etter sin død ha blitt gravlagt ved siden av Santiago, en på hver side.

Så gikk det nesten 800 år.....

Kort om utvikling og innvandring til Spania i tidlig Middelalder,

I mellomtiden hadde det skjedd mye i Spania. Ved Santiagos død ca år 43 evt. var Spania en romersk provins. Befolkningen var hovedsakelig av iberisk og keltisk avstamning. Romerne kalte dem like godt "Celtiberos". 
Etter Vestromerrikes fall vandret det inn en del germanske stamme til den Iberiske Halvøy. Blant dem var Suevos (Svabere), Vandalos, og Visigodos. Sammen med dem kom også et folk som hadde vandret  heilt fra Iran og som snakket et Iransk språk, Alanerne (Alanos). Dette iranske folket hadde et eget rike en kort stund, men forsvant så ut av historien.  De hadde med seg en fryktinngytende rase av jeger- og gjeterhunder, Denne rasen døde ut, men ble stamfedre til dagens "Spansk Alano" som er en svær gardshund som vi ofte traff på i Galicia både i bundet og frittgående versjon.
Vandalene styrte en kort tid et rike i det sørlige Spania, men forsvant over til Afrika og erobret det vi i dag kaller Magreb. Denne stammen skal ha gitt navnet til "Al-Andalus" (Det Islamske Spania) og navnet på dagens sørligste region "Andalucia" 
Svaberne holdt til i Galicia og hadde et rike av lengre varighet, mens Visigodos (Vestgoterne) 
tok seg av mesteparten av Spania og hadde en periode et nokså stabilt kongedømme med hovedsete i Toledo. Samfunnsstrukturen deres tjente som model for de små kristne kongedømmene som oppsto på sørsiden av Pyrineene idet VIII og IX århundre,
Vestgoternes rike ble noe oppsmuldret etter hvert og det oppsto dissens om hvem som skulle styre. Det første til at en av partene inviterte Maurerne ved Tariq ibn Ziyad inn som støttespiller, og vi vet jo hva det endte med. 

(En litt morsom sak er at navnet "Tariq" skal bety  "Han som banker på døren". Vel, det er ikke alltid det er like lurt å åpne!)

Maurerne tok over nesten heile Iberia og prøvde seg på frankernes rike, her ble de slått tilbake av Karl Martel og hans menn i slaget ved Poitiers 732. 

10 år før, i 722 hadde det nyoppretta Kongedømmet Asturias under sin valgte konge Don Pelayo hevdet sin uavhengighet ved å slå maurerne (ofte også kalt Sarasenerne) i Slaget ved Cavadonga. Pelayos hær skal ha bestått av bare ca 300 mann, men de fant seg et strategisk sted oppe i fjellene i Cantabria hvor de beseiret en tallmessig overlegen maurerhær.


Dette var det første av de kristne kongedømmene i Nordspania og det var i dette kongeriket hvor de ca 90 år senere fant Santiagos grav. Kongedømmet hadde i løpet av disse årene utvidet grensene slik at det da omfattet hele dagens Galicia.

Oppdagelsen av Santiagos grav:

Jeg har før nevnt at en eremitt, som faktisk også het "Pelayo!*)" i 813 så et stjerneskudd eller et lysende fenomen ved et skogholt på markene, Han varslet nærmeste biskop, Teodomiro som befant seg i Iria Flavia om dette og denne biskopen dro straks til stedet som eremitten viste til.

Slik står det på nettsiden Caminodesantiagodcr.wordpress.com
"Allí fue donde encontraron un sepulcro de piedra en el que reposaban tres cuerpos que serían identificados como el Apóstol Santiago y sus dos discípulos, Teodoro y Atanasio.".

Her fant de altså en steingrav med tre lik som de, dvs. biskop Teodomiro identifiserte som Apostelen Santiago og hans to disipler. Det var jo disse to som hadde voktet hans grav og som skal ha blitt gravlagt, en på hver side av Santiago.
Et annet sted står det at Santiagos legeme ble funnet med hodet under den ene armen. 

Kongen måtte jo informeres, og han, Alfonso II el Casto ("den kyske"!) ilte til gravstedet og betraktes således som den første pilegrim til Santiago. Det ble reist et lite kapell på graven der som etter noen erstatninger og ombygginger skulle bli til den imponerende katedral den er i dag. 


Alfonso II av Asturias erklærte så Santiago som Spanias skytshelgen og det oppsto i tidene etter dette en del mirakler som ble tilskrevet ham. 
22 av disse miraklene er beskrevet i Bok II av "Codice Calixtino",

*) Jeg brukte en annen variant av dette navnet. "Paio" i innlegg II.

PS.Kildene til beretningene om Santiago kan delvis være basert på samtidige nedtegnelser, men er stort sett skrevet noen hundreår etter det skjedde. Kravet til at framstillinger skal tåle historisk gransking gjelder selvfølgelig det jeg har kalt "historiske fakta", men det ligger ikke i denne bloggens "visjon" å foreta noen historisk verifisering eller avvisning av disse. Vi lar legender og myter være som de er:  en del av en tro eller en religion, eller kanskje for de fleste, en del av en kulturell overlevering, eller til og med noe i grenselandet?

Codex Calixtinus

Codex Calixtinus

Vi pilegrimer kan vel ikke unngått å ha hørt om "Codex Calixtinus", et sentralt verk og kilde til litteraturen om Santiago.
Den er også verdens første reiseguide for Pilegrimsvandring til Santiago, om ikke verdens første reiseguide i det hele. Codex Calixtinus har satt standard for denne vandringen,

Jeg syns derfor det er på sin plass å gjengi, litt omarbeidet på et punkt, en presentasjon av verket fra bloggen av 2014:

Codex Calixtinus:

Eller Códice Calixtino  som det heter på spansk er et dekorert manuskript fra ca 1120 skrevet på latin.. En meinte først at det var skrevet av Calixto II (pave 1119-1124), dette  bla på grunn av et bilde i manuskriptet der Calixto II skriver dette, men tipset går nå i retning av en franskmann ved navn Ayrmerí Picaud som etter sigende fraktet dokumentet til Katedralen  i Santiago.
Originalmanuskriptet befinner seg der fremdeles, men var utsatt for et tjueri  05.juli 2011 og ble borte i nøyaktig et år. 04.juli 2012 ble det gjenfunnet. Det var en elektriker som arbeidet ved katedralen som var synderen. Han hadde også "samlet" til seg andre dokumenter.

Manuskriptet kalles også ¨"El Liber Sancti Jacobi" (St. Jakobs bok) og er en samling tekster, også musikalske som har en forbindelse til kulten av Santiago (St.Jakob).

Det består av 5 "bøker" hvorav kanskje den 5. - "Guide for Pilegrimer til Santiago"  er den best kjente.

Bok  I
En samling med liturgiske tekster og musikk. Den vel minst interessante av de fem bøkene.

Bok II
Består av 22 kapitler som hver omhandler et mirakel eller under som Santiago gjorde. Altså totalt 22 mirakler.

Bok III
Den korteste boken, som handler om overføringen  av Apostelens legeme fra Jerusalem hvor han ble halshugget av Herodes sine menn til Spania.
Her nevnes også for første gang  "Santiagos Skjell" hvis lyd skal ha en overnaturlig effekt. Dette skjellet er også et av de symboler som kjennetegner en pilegrim og som nesten alle bærer med seg.

Bok IV
Handler om  Carlomagno (Karl den store) og Ridder Roldán (Roland, han fra Rolandskvadet) og deres bravader i Spania under første del av "La Reconquista" etter at Carlomagno i drømme hadde møtt Santiago og ble lovet stor ære og  belønning dersom han ble med og jaget "Sarasenerne" dvs. Maurerne vekk fra "de kristne land" og ikke minst befridde Santiagos egen grav fra deres - Saraseernes- okkupasjon.
Boken skal også skildre "Slaget ved "Roncesvalles" der Ridder Roland falt og Carlomagnos sin krigsstyrke gikk på et forsmedelig tap. En vet ikke med sikkerhet hvem som var motstanderne i dette slaget.. En meinte nok først det var Sarasenerne, men historikerne i dag heller mot at det heller var en samling med Baskere og andre, la oss kalle dem, fjellklaner. Kildetilfanget fra denne perioden er forholdsvis sparsomt.

Bok V
"Guía del peregrino de Santiago" . Dette er selve reiseguiden. Denne blir ofte sitert i andre, til og med av moderne reiseguider om "El Camino"
Den beskriver veiene gjennom Frankrike og Spania, viser til interessante steder og bygninger, overnatting- og forpleiningsmuligheter.
Den er også nevnt i filmen "The Way". 

Det finnes oversettelser av Bok V til spansk på nettet og kanskje også av noen andre av de fem bøkene. Jeg har ikke fått sjekket dette skikkelig enda.
Etter å¨ha kikket nærmere på "nettet" så fant jeg også en engelsk utgave, muligens en kortutgave av Bok V.
Et eksempel av tekst fra Codex Calixtinus med noter.


mandag 16. mai 2016

Statistikk - Hvor mange? - Hvor langt? - Hvilken vei? og Hvorfor?

Statistikk:

Her er en statistikk jeg har satt sammen etter opplysninger hentet inn fra

År
Totalt
Til fots
Sykkel
Hest
Rullestol
Norge
2004
179994
156952
21260
1672
60
212
2005
93934
76674
16985
242
23
278
2006
100377
81783
18269
294
11
373
2007
114026
93953
19702
364
7
628
2008
125141
103669
21143
290
39
718
2009
145877
120605
24892
341
39
647
2010
272135
237852
32926
1315
42
609
2011
183366
153065
29949
241
11
899
2012
192488
167778
27407
281
44
969
2013
215880
188191
26646
977
66
839
2014 237983 211033 25332 1520 98 805
2015 262516 236773 25346 326 71 800

Statistikken gjelder ankomne pilegrimer til Pilegrimskontoret i Santiago de Compostela.
De gule årstallene er "Año Santo Jacobeo" På slike hellige år pleier antall pilegrimer å øke kraftig.

Det er altså det totale antall pilegrimer som er kommet fram årlig det er tale om. Den sier ingenting om hvor pilegrimene har vandret eler hvor langt de har gått. Hvorfor de går og hvilke land de kommer fra.
Men det finnes statistikker for det også. Du kan få tilgang til disse ved å klikke på linken til Pilegrimskontoret (Oficina de acogida al peregrino)

Jeg vil  her presentere noe av dette ved en oppdatert utgave av et blogginnlegg jeg skrev før turen i 2014:

Statistikk - Hvor mange? - Hvor langt ? - Hvorfor går de?

Kopi av mitt "Compostela" fra 2012




Año Santo Jacobeo - Hellig St.Jakobsår :
De gule årstallene er "Año Santo Jacobeo". På slike hellige år pleier  tilstrømning av pilegrimer å øke kraftig.
Det var pave Calixtus II som innførte disse Hellige Santiago-Årene. De årene der St. Jakobs (Santiagos) dag  25.juli kommer på en søndag skulle være hellige. Paven bestemte at de som foretok en Pilegrimsvandring til Santiago disse årene, og samtidig utførte et par andre rituelle krav, skulle få en slags avlat for sine synder og blant annet slippe skjærsilden. Synd og absolusjon ,avlat og sånt er ganske viktige deler av den Katolske Tro og jeg vet ikke nok om dette til å gå i detaljer, men for å si det slik:  
De som foretok en Pilegrimsferd samt de andre foreskrevne ritualene i et hellig år, ville få store fordeler når de sto ved Himmelens Porter. Jeg vet ikke om disse fordelene forsvant i løpet av middelalderen, eller om de fremdeles gjelder, men de henger igjen i spansk kultur og avstedkommer en betydelig aktivitet til Santiago disse Hellige Årene. Andelen av pilegrimer med reint religiøse motiver var betydelig høyere både i 2010 og ikke minst 2004 enn i årene deretter.

Vi ser at antall av pilegrimer fra Norge ikke følger denne tendensen og det skyldes vel vår noe fjernere forhold til  Katolsk kirke og tradisjon.

Hvilken vei går Pilegrimene?
I følge statistikkene for 2015 gikk over 65% av pilegrimene "El Camino Francés", altså den ruten som starter i St.Jean-Port-de-Pied på franskesiden, eller Roncesvalles på spanskesiden. Det skal være en totaldistanse på 779km og den fordeles på mellom 30 og 32 dagsetapper av de forskjellige håndbøkene. 



Hvor langt går Pilegrimene ?
Vel, bareieren her har nok juksa litt, for jeg minnes at 111 km-steinen står en god del lenger oppe. Her er vi på vei ut av Sarria  i 2012.

Ifølge statistikken for 2015  startet 25,6% av pilegrimene i Sarria. Sarria er den siste byen du kan starte fra hvis du vil ha diplom -  "La Compostela"  Her er kravet at du skal gå de siste 100 km eller ta de siste  200 km på sykkel. Sarria ligger 111 km fra Santiago så vidt jeg husker.11,8% starter  "fra begynnelsen" - i St.Jean-Pied-de-Port  og  2,83% i Roncesvalles som ligger en dagsetappe unna (24 km). Altså ca 16% går "heile" veien, mens ca 1/4 tar korteste vei. Statistikken sier ingenting om hvor lang tid du har brukt, om du har gått alt i en "go" eller om du har fordelt turen på flere år.
Resten, ca 60% starter et eller annet sted på ruten: León, hovedstaden i Castilla-León, O' Cebreiro, på toppen av den legendariske oppstigningen, og Astorga er populære startpunkter.
For fire år siden startet vi i Villafranca del Bierzo for å få med oss den berømte stigningen opp til O' Cebreiro, som vel er Vandringens største kraftprøve - dens "Mõrdarbacke", og gikk totalt 188 km til Santiago. 
I 2014 gikk vi fra Roncesvalles til Burgos, 11 etapper og

 Når på året er det mest trøkk (eller tråkk)?

Der er en statistikk der ankomne Pilegrimer er fordelt pr. måned i 2015 og hittil i år:


2014
2015
2016
Jan
906
1217
1304
Feb
970
1544
1733
Mar
3150
5080
11067
Apr
17348
17722
15103
Mai
27354
31078

Jun
33025
35925

Jul
39581
44799

Aug
51219
54796

Sep
34458
37433

Okt
23206
25574

Nov
4803
5259

Des
1870
2062







Vi kan gjøre følgende observasjoner:
Det er få pilegrimer de fire vintermånedene, været kan være ganske guffent på den årstiden.
Så bygger det seg sterkt opp mot August og ned igjen mot Jul. September og oktober når vi skal gå har rimelig mange pilegrimer. 

Antallet  av pilegrimer fortsetter å stige  At periodiseringen er litt avvikende i mars og april skyldes nok Påsken.


Når vi sammenligner med statistikken som viser hvilke startsteder Pilegrimene begynner på, så er det sjølklart at det er mest folk på veien mellom Sarria og Santiago og det topper seg der i august. I 2012 traff vi ganske mange andre pilegrimer og gikk faktisk i kø mye av siste etappe. 
Det kan skyldes at vi havnet inne i store grupper med bl.a. franskmenn og at det er en del , ofte i grupper som bare går "en liten sjarmøretappe", de siste 5 km, og som  derfor ikke kommer med i statistikkene, 

Pilegrimsvandring en sak for "gamlinger"?

En kan kanskje sitte igjen med et inntrykk fra bla diverse fora, at det hovedsakelig er godt voksne personer som begir seg ut på "Veien", men en statistikk , riktignok med grov inndeling, vil nok moderere det inntrykket.

Under 30 år   28%
30-60 år         55%
Over 60 år     17%

Jeg kan i samme farten ta med at fordelingen mann/kvinne er 54%/46%. 

 Hvorfor går folk "Veien" ?
Statistikken til Pilegrimskontoret i Santiago er veldig grov og gir ikke noe godt svar på spørsmålet. De deler oss bare opp i tre kategorier:

Religiøst - Religiøst/Kulturelt - Bare Kulturelt

Statistikken for 2015 viser følgende fordeling. (Avrundet til nærmeste hele %). (Til sammenligning er tallene 2013 i parantes).


Religiøst                      (40%)    38%
Religiøst/Kulturelt        (55%)    54%
Ikke religiøst                 ( 5%)      8%

Vi ser at de nå er en tydelig tendens i økning av ikke av kategorien "Ikke religiøst" selv slike svar er avhengig av hvordan spørsmålene stilles og hvordan de oppfattes.

 Det kunne jo være interessant å foreta en undersøkelse etter en metode som brukes av antropologene -"deltagende observasjon"  og finne ut noe mer om dette spørsmålet, men en skal være forsiktig med å komme med spørsmål som kan virke påtrengende. Noen kan ha personlige grunner som de ikke ønsker å snakke om, mens med andre er det  kanskje tvert imot!

Dagens pilegrimer sine forklaringer på hvorfor de går ville nok være noe annerledes enn middelalderens. Vi skal ta opp de tidligere Pilegrimene i et seinere innlegg. 

Ut fra det jeg har erfart, det jeg har lest eller hørt  og mine og våre personlige motiver så tør jeg at følgende punkter er sentrale:

Katolikker som vil gjennomføre en katolsk tradisjon med eller uten tanke på å oppnå absolusjon.

Andre kristne som vil pleie sin tro i ensomhet eller også i felleskap, Det er mange "kristne" som reiser i grupper.

De som håper på mirakler eller helbredelse. (Denne gruppen er nok redusert siden middelalderen, men den finnes).

De som bærer på "tunge ting"   En vanlig tradisjon er å bre med seg en eller flere steiner for så å kaste dem på egnede steder, for å symbolisere at disse byrdene forsvinner.

De fleste pilegrimene tror jeg vil trekke fram muligheten for en "stille kontemplasjon" og kunne være i et stille og rolig miljø med sine tanker, eller sammen med livsledsager mv.. Du er langt bort fra jobb, stress og mas, forpliktelser, ting som burde vært gjort osv.  Det er bare deg og den du går sammen med og "Veien"   Det er vanskelig å sette ord på det, men det har betydning for deg selv, på livet ditt og også forholdet til den du går sammen med. For mange har dette også religiøse toner innblandet, men det trenger absolutt ikke være det for å ha utbytte av en slik tur.
For andre er det å bli kvitt noe "mental pollution" et positivt utkomme av vandringen.  Her skal også sies at det ikke bare er stillheten,freden og tiden for seg selv og sine tanker  som er positivt, men også den mentale kuren det kan være i det å gå og gjerne slite seg litt ut. 

Veldig mange,over 60% trekker fram kulturelle motiver, iflg statistikkene. Langs "Veien" finner du en mengde Historiske og Kulturelle steder og gjenstander. Kirker, klostre, bautaer, gravsteder, minnesmerker, muséer, bruer, bygninger osv.  Kulturelle opplevelser kan også være konserter, utstillinger,  og ikke minst messer (Misa Santa) du kommer over underveis. Å nyte fremmed mat og vin regnes av mange også som kulturelle verdier. 

En  da litt overraskende kulturell opplevelse, Keltisk musikk i Santiago! En liten oppdatering på historiekunnskapene sier at det slett ikke er noe overraskende, likevel.


"Veien" kan også ses på som en gedigen "turmarsj". De fleste som vil, klarer å gjennomføre det de har satt seg fore hvis de ikke blir utsatt for sykdom eller uhell. Mange sliter med føttene eller andre plager underveis, men de går og går. Denne turmarsjen er jo bra trening i seg selv og den kan føre til at du mister noen kilo. En annen ting er at hvis du følger rådene fra erfarne vandrere. så trener du deg litt opp på forhånd og begynner å gå litt hver dag/noen ganger pr uke eller sånn. Det har jo en helseeffekt, bare det. 
Altså Veien som helsefremmende tiltak.

Pilegrimen som turist, eller kanskje heller "tourist-slow". Vi har så mange slags turistopplegg for tiden.  Du kan ligge og brune deg opp på en strand i Syden, du kan gå i fjellet eller satse livet i en eller annen ekstremsport.

Det å gå  langs Pilegrimsleden i Nordspania vil gi deg mange fine opplevelser av turistmessig karakter. Vi har jo nevnt kulturelle ting, men her vandrer du ute i naturen i varierende og spennende omgivelser i et land med fremmede skikker og tradisjoner, nye og spennende mat- og drikkeopplevelser. Snakker du litt spansk kan disse opplevelsene blir enda litt sterkere.

Forfattere som Coelho og Samartin har skrevet om "Veien"  ut fra forskjellige vinklinger , men der det mystiske, mytiske og håpet står sentralt.  Å finne "seg sjæl", står vel på en måte sentralt hos Coelho, Han beveger seg i grenselandet mellom det empiriske og det som ikke kan sanses. Filmen "The Way", gir på sin  måte et fint inntrykk hvordan det er å gå, selv om det ikke er så mye "action" vanligvis. Filmen sier det ikke eksplisitt, men vi sitter igjen med at de har oppnådd "noe"  med turen og at de selv er forandret...


Om det er langt og slitsomt så kommer de fleste i mål. Her er det,inngangen til Pilegrimskontoret i Santiago knipset fra hotellvinduet vårt!