Statistikk - Hvor mange? - Hvor langt? - Hvilken vei? og Hvorfor?

Statistikk:

Her er en statistikk jeg har satt sammen etter opplysninger hentet inn fra

"Oficina de acogida al peregrino":

År	Totalt	Til fots	Sykkel	Hest	Rullestol	Norge
2004	179994	156952	21260	1672	60	212
2005	93934	76674	16985	242	23	278
2006	100377	81783	18269	294	11	373
2007	114026	93953	19702	364	7	628
2008	125141	103669	21143	290	39	718
2009	145877	120605	24892	341	39	647
2010	272135	237852	32926	1315	42	609
2011	183366	153065	29949	241	11	899
2012	192488	167778	27407	281	44	969
2013	215880	188191	26646	977	66	839
2014	237983	211033	25332	1520	98	805
2015	262516	236773	25346	326	71	800

Statistikken gjelder ankomne pilegrimer til Pilegrimskontoret i Santiago de Compostela.

De gule årstallene er "Año Santo Jacobeo" På slike hellige år pleier antall pilegrimer å øke kraftig.

Det er altså det totale antall pilegrimer som er kommet fram årlig det er tale om. Den sier ingenting om hvor pilegrimene har vandret eler hvor langt de har gått. Hvorfor de går og hvilke land de kommer fra.

Men det finnes statistikker for det også. Du kan få tilgang til disse ved å klikke på linken til Pilegrimskontoret (Oficina de acogida al peregrino)

Jeg vil  her presentere noe av dette ved en oppdatert utgave av et blogginnlegg jeg skrev før turen i 2014:

Statistikk - Hvor mange? - Hvor langt ? - Hvorfor går de?

Kopi av mitt "Compostela" fra 2012

Año Santo Jacobeo - Hellig St.Jakobsår :

De gule årstallene er "Año Santo Jacobeo". På slike hellige år pleier  tilstrømning av pilegrimer å øke kraftig.
Det var pave Calixtus II som innførte disse Hellige Santiago-Årene. De årene der St. Jakobs (Santiagos) dag  25.juli kommer på en søndag skulle være hellige. Paven bestemte at de som foretok en Pilegrimsvandring til Santiago disse årene, og samtidig utførte et par andre rituelle krav, skulle få en slags avlat for sine synder og blant annet slippe skjærsilden. Synd og absolusjon ,avlat og sånt er ganske viktige deler av den Katolske Tro og jeg vet ikke nok om dette til å gå i detaljer, men for å si det slik:  
De som foretok en Pilegrimsferd samt de andre foreskrevne ritualene i et hellig år, ville få store fordeler når de sto ved Himmelens Porter. Jeg vet ikke om disse fordelene forsvant i løpet av middelalderen, eller om de fremdeles gjelder, men de henger igjen i spansk kultur og avstedkommer en betydelig aktivitet til Santiago disse Hellige Årene. Andelen av pilegrimer med reint religiøse motiver var betydelig høyere både i 2010 og ikke minst 2004 enn i årene deretter.

Vi ser at antall av pilegrimer fra Norge ikke følger denne tendensen og det skyldes vel vår noe fjernere forhold til  Katolsk kirke og tradisjon.

Hvilken vei går Pilegrimene?
I følge statistikkene for 2015 gikk over 65% av pilegrimene "El Camino Francés", altså den ruten som starter i St.Jean-Port-de-Pied på franskesiden, eller Roncesvalles på spanskesiden. Det skal være en totaldistanse på 779km og den fordeles på mellom 30 og 32 dagsetapper av de forskjellige håndbøkene. 



Hvor langt går Pilegrimene ?

Vel, bareieren her har nok juksa litt, for jeg minnes at 111 km-steinen står en god del lenger oppe. Her er vi på vei ut av Sarria  i 2012.

Ifølge statistikken for 2015  startet 25,6% av pilegrimene i Sarria. Sarria er den siste byen du kan starte fra hvis du vil ha diplom -  "La Compostela"  Her er kravet at du skal gå de siste 100 km eller ta de siste  200 km på sykkel. Sarria ligger 111 km fra Santiago så vidt jeg husker.11,8% starter  "fra begynnelsen" - i St.Jean-Pied-de-Port  og  2,83% i Roncesvalles som ligger en dagsetappe unna (24 km). Altså ca 16% går "heile" veien, mens ca 1/4 tar korteste vei. Statistikken sier ingenting om hvor lang tid du har brukt, om du har gått alt i en "go" eller om du har fordelt turen på flere år.
Resten, ca 60% starter et eller annet sted på ruten: León, hovedstaden i Castilla-León, O' Cebreiro, på toppen av den legendariske oppstigningen, og Astorga er populære startpunkter.
For fire år siden startet vi i Villafranca del Bierzo for å få med oss den berømte stigningen opp til O' Cebreiro, som vel er Vandringens største kraftprøve - dens "Mõrdarbacke", og gikk totalt 188 km til Santiago. 

I 2014 gikk vi fra Roncesvalles til Burgos, 11 etapper og

 Når på året er det mest trøkk (eller tråkk)?

Der er en statistikk der ankomne Pilegrimer er fordelt pr. måned i 2015 og hittil i år:

	2014	2015	2016
Jan	906	1217	1304
Feb	970	1544	1733
Mar	3150	5080	11067
Apr	17348	17722	15103
Mai	27354	31078
Jun	33025	35925
Jul	39581	44799
Aug	51219	54796
Sep	34458	37433
Okt	23206	25574
Nov	4803	5259
Des	1870	2062

Vi kan gjøre følgende observasjoner:
Det er få pilegrimer de fire vintermånedene, været kan være ganske guffent på den årstiden.
Så bygger det seg sterkt opp mot August og ned igjen mot Jul. September og oktober når vi skal gå har rimelig mange pilegrimer. 

Antallet  av pilegrimer fortsetter å stige  At periodiseringen er litt avvikende i mars og april skyldes nok Påsken.

Når vi sammenligner med statistikken som viser hvilke startsteder Pilegrimene begynner på, så er det sjølklart at det er mest folk på veien mellom Sarria og Santiago og det topper seg der i august. I 2012 traff vi ganske mange andre pilegrimer og gikk faktisk i kø mye av siste etappe. 
Det kan skyldes at vi havnet inne i store grupper med bl.a. franskmenn og at det er en del , ofte i grupper som bare går "en liten sjarmøretappe", de siste 5 km, og som  derfor ikke kommer med i statistikkene, 

Pilegrimsvandring en sak for "gamlinger"?

En kan kanskje sitte igjen med et inntrykk fra bla diverse fora, at det hovedsakelig er godt voksne personer som begir seg ut på "Veien", men en statistikk , riktignok med grov inndeling, vil nok moderere det inntrykket.

Under 30 år   28%

30-60 år         55%

Over 60 år     17%

Jeg kan i samme farten ta med at fordelingen mann/kvinne er 54%/46%. 

 Hvorfor går folk "Veien" ?
Statistikken til Pilegrimskontoret i Santiago er veldig grov og gir ikke noe godt svar på spørsmålet. De deler oss bare opp i tre kategorier:

Religiøst - Religiøst/Kulturelt - Bare Kulturelt

Statistikken for 2015 viser følgende fordeling. (Avrundet til nærmeste hele %). (Til sammenligning er tallene 2013 i parantes).

Religiøst                      (40%)    38%
Religiøst/Kulturelt        (55%)    54%
Ikke religiøst                 ( 5%)      8%

Vi ser at de nå er en tydelig tendens i økning av ikke av kategorien "Ikke religiøst" selv slike svar er avhengig av hvordan spørsmålene stilles og hvordan de oppfattes.

 Det kunne jo være interessant å foreta en undersøkelse etter en metode som brukes av antropologene -"deltagende observasjon"  og finne ut noe mer om dette spørsmålet, men en skal være forsiktig med å komme med spørsmål som kan virke påtrengende. Noen kan ha personlige grunner som de ikke ønsker å snakke om, mens med andre er det  kanskje tvert imot!

Dagens pilegrimer sine forklaringer på hvorfor de går ville nok være noe annerledes enn middelalderens. Vi skal ta opp de tidligere Pilegrimene i et seinere innlegg. 

Ut fra det jeg har erfart, det jeg har lest eller hørt  og mine og våre personlige motiver så tør jeg at følgende punkter er sentrale:

Katolikker som vil gjennomføre en katolsk tradisjon med eller uten tanke på å oppnå absolusjon.

Andre kristne som vil pleie sin tro i ensomhet eller også i felleskap, Det er mange "kristne" som reiser i grupper.

De som håper på mirakler eller helbredelse. (Denne gruppen er nok redusert siden middelalderen, men den finnes).

De som bærer på "tunge ting"   En vanlig tradisjon er å bre med seg en eller flere steiner for så å kaste dem på egnede steder, for å symbolisere at disse byrdene forsvinner.

De fleste pilegrimene tror jeg vil trekke fram muligheten for en "stille kontemplasjon" og kunne være i et stille og rolig miljø med sine tanker, eller sammen med livsledsager mv.. Du er langt bort fra jobb, stress og mas, forpliktelser, ting som burde vært gjort osv.  Det er bare deg og den du går sammen med og "Veien"   Det er vanskelig å sette ord på det, men det har betydning for deg selv, på livet ditt og også forholdet til den du går sammen med. For mange har dette også religiøse toner innblandet, men det trenger absolutt ikke være det for å ha utbytte av en slik tur.
For andre er det å bli kvitt noe "mental pollution" et positivt utkomme av vandringen.  Her skal også sies at det ikke bare er stillheten,freden og tiden for seg selv og sine tanker  som er positivt, men også den mentale kuren det kan være i det å gå og gjerne slite seg litt ut. 

Veldig mange,over 60% trekker fram kulturelle motiver, iflg statistikkene. Langs "Veien" finner du en mengde Historiske og Kulturelle steder og gjenstander. Kirker, klostre, bautaer, gravsteder, minnesmerker, muséer, bruer, bygninger osv.  Kulturelle opplevelser kan også være konserter, utstillinger,  og ikke minst messer (Misa Santa) du kommer over underveis. Å nyte fremmed mat og vin regnes av mange også som kulturelle verdier. 

En  da litt overraskende kulturell opplevelse, Keltisk musikk i Santiago! En liten oppdatering på historiekunnskapene sier at det slett ikke er noe overraskende, likevel.

"Veien" kan også ses på som en gedigen "turmarsj". De fleste som vil, klarer å gjennomføre det de har satt seg fore hvis de ikke blir utsatt for sykdom eller uhell. Mange sliter med føttene eller andre plager underveis, men de går og går. Denne turmarsjen er jo bra trening i seg selv og den kan føre til at du mister noen kilo. En annen ting er at hvis du følger rådene fra erfarne vandrere. så trener du deg litt opp på forhånd og begynner å gå litt hver dag/noen ganger pr uke eller sånn. Det har jo en helseeffekt, bare det. 
Altså Veien som helsefremmende tiltak.

Pilegrimen som turist, eller kanskje heller "tourist-slow". Vi har så mange slags turistopplegg for tiden.  Du kan ligge og brune deg opp på en strand i Syden, du kan gå i fjellet eller satse livet i en eller annen ekstremsport.

Det å gå  langs Pilegrimsleden i Nordspania vil gi deg mange fine opplevelser av turistmessig karakter. Vi har jo nevnt kulturelle ting, men her vandrer du ute i naturen i varierende og spennende omgivelser i et land med fremmede skikker og tradisjoner, nye og spennende mat- og drikkeopplevelser. Snakker du litt spansk kan disse opplevelsene blir enda litt sterkere.

Forfattere som Coelho og Samartin har skrevet om "Veien"  ut fra forskjellige vinklinger , men der det mystiske, mytiske og håpet står sentralt.  Å finne "seg sjæl", står vel på en måte sentralt hos Coelho, Han beveger seg i grenselandet mellom det empiriske og det som ikke kan sanses. Filmen "The Way", gir på sin  måte et fint inntrykk hvordan det er å gå, selv om det ikke er så mye "action" vanligvis. Filmen sier det ikke eksplisitt, men vi sitter igjen med at de har oppnådd "noe"  med turen og at de selv er forandret...

Om det er langt og slitsomt så kommer de fleste i mål. Her er det,inngangen til Pilegrimskontoret i Santiago knipset fra hotellvinduet vårt!