En måned igjen - Om herberger/hoteller og transport av ryggsekker

Hotell eller herberge?

Hva skal man velge?
 Det er et vel utbygget nettverk av herberger (albergues) langs hele vandringsveien fra Roncesvalles til Santiago de Compostela. Sjelden mer enn 5 kilometre fra hverandre. De er eid og drevet av forskjellige organisasjoner: Kommunale, kirkelige, diverse pilegrimsorganisasjoner eller helt private foretak.
I mange tilfeller er de som betjener disse herbergene ulønnede frivillige. Herbergene er billige, normalt €6-10 for en overnatting. De har også egen pilegrimsmeny, noe du også kan få langs hele ruten. Forutsetningen for begge er at du har pilegrimspass.
Overnatting skjer som oftest i flersengsrom, det kan være opptil 12 senger eller (kanskje) flere i et slikt rom. Du kan ikke bestille, men pilegrimene blir innlosjert etter hvert som de kommer inn. Prinsippet for tildeling av sengeplass er i utgangspunkt "første mann til mølla". men det gjøres unntak for gamle, svake og spesielt utslitte pilegrimer. Ved fulle lokaler, kan du bli henvist til neste herberge dersom du ser "fresh" ut.
Du kan bare bli der en natt, men det kan gjøres unntak ved sykdom eller hvis du av andre grunner må vente en dag for å fortsette vandringen.
Pilegrimene som bor på herbergene pleier å være på Veien rimelig tidlig, både fordi de første herbergene stenger tidlig på formiddagen og også fordi disse pilegrimene ønsker å komme seg fort av sted for å sikre seg plass der hvor de har planlagt å avslutte dagens etappe.
Pilegrimene er gjennomgående veldig omgjengelige og livet på herbergene ser ut til å være sosialt og kontaktskapende.

Slev har vi foretrukket å bo på hoteller. Her kan vi bestille og trekke oss tilbake til oss selv når vi ønsker det. Prisene har stort sett ligger mellom 500 og 1200 kroner på de hotellene vi har brukt. Ved spesielle tilfelle kanskje litt meir. Vi kunne kanskje ha spart inn litt på budsjettet enkelte steder, men siden vi bare har gått vandringer på 8-11 etapper, så ville det ikke gikk så store utslag.
Vi har vært på billige små, kjekke, private hoteller, nærmest hjem", og hoteller av forskjellig størrelse og kvalitet, også på Paradores med store rom og noen ganger til og med suiter.
Noen ganger savner vi nok den mer intime stemningen som nok finnes på herbergene, blant sure sokker, smatting og snorking, men vi treffer ofte på andre pilegrimer på hotellene også. Det er nok et økende antall som bruker hotell.  Vi har opplevd flere ganger å møte de samme pilegrimene på "våre" hoteller opptil 3-4 dager på rad, ja en gang selv om dette lå mange kilometer fra selve "Veien".

Valg av overnattingssted kan også være avhengig av priser og budsjett. Det er klart at bruk av hotell i den standarden vi normalt har valgt i 33-34 netter, vil tære godt på pengepungen. Jeg skulle tro at, dersom vi noen gang kom til å gå heile vandringen i et strekk, så hadde vi nok vurdert å overnatte på herberge innimellom.

"Vårt" starthotell i Burgos. H****

Beskjeden fasade, men supert hotell med suite!
Vi bodde der da vi avsluttet  2014, derfor har vi bilde av det.

Bagasjen - bære eller bringe?

Det ligger vel nok noe tradisjonelt i det å bære bagasjen sin selv og å kunne klare seg med det en har med seg. Klær vaskes og henges bak på sekken til tørk osv. Maks anbefalt vekt er som jeg har nevnt 10% av kroppsvekten, og da det er innberegnet medbrakt vann.

De fleste pilegrimene starter nok der. Vi har også gjort det. Vi har båret vår noe overlessede ryggsekker opp heile "Mordarbacken" på "El Camino Francés", nemlig opp til O'Cebreiro.

På grunn av oppståtte problemer underveis, har vi valgt å få kjørt bagasjen på flere etapper. Sist gang så var det en vond skulder jeg hadde slitt med en stund før avreise. Den blei skikkelig vond på første etappe, ned fra Roncesvalles og det endte opp med Ibux og Paracet og en telefon til "Jacotrans" for å bestille ryggsekktransport.

Vel, vi pådrar oss jo noen små skavanker opp gjennom årene, så denne gang har vi bestemt oss for å la "Jaco-Trans ta seg av alle etappene.
Systemet funker fint. Du snakker med hotellet, får en konvolutt hvor du legger pengene for transporten oppi, skriver opp bestemmelsesstedet, hotell og adresse og feste det til ryggsekkene.
Så ringer du til Jacotrans, men normalt gjør hotellet det for deg.
Prisene er €7 pr sekk pr dag.

Denne gangen bestilte jeg for heile vandringen på nettet, betalte og fikk bagasje-tagger med reiserute over mail. Da er alt "taima og tilrettelagt" og vi behøver ikke ringe for hver dag. Billigere blei det også - €6 pr sekk pr dag.
Det er flere firma som driver med dette, men vi har gode erfaringer med Jacotrans. Linken til Jacotrans finner du her.
eller her: http://www.jacotrans.com/

Det er en "hake", du må ha en reservert adresse hvor de skal levere ryggsekkene. Dessverre så har de fleste herbergene ikke forhåndsreservering.

Der var jeg vel gjennom alt det med utstyr ?!

Nei, ikke helt!
Vi må jo ta bilder. Et godt, lett og raskt kompaktkamera står på ønskelisten og blir nok anskaffet før avreise. Det forrige bader i ei av Europas største elver!
Vi tar med mobiler, ladere og sånn duppedings som du kan lade mobilene i underveis.
Siden jeg skal prøve å skrive litt blogg under vandringen, så må jeg jo ha med et nettbrett. Til forrige vandring kjøpte jeg en sånn i...
minibrett som bare veier halvparten av en vanlig i....
Det funker bra.
Noen blogger og bøker om pilegrimsvandring har også med pakkeliste, men det vil jeg ikke legge ut, da behovet er svært så forskjellig både mht til årstiden en vandrer og personlige behov.
Husk også å ha med en varm genser til kveldsbruk.

Nå går jeg heller over til nye teamer...neste gang...i neste innlegg.

Ha en fortsatt god Pinse !

Under 5 uker igjen ! - Litt mer om utstyr og effekter.

Litt om utstyr

Dette bildet av Ingeleiv og meg i 2014 viser vanlig vandreutstyr på en godværsdag.

Klær:

Bildet viser har jeg på min favorittshorts til vandring, en tynn kortarmet ulltrøye og en pilegrimshatt.  Shortsen må være løs og ledig ikke klemme eller gnisse noe sted.

Vi har kommet fram til at ull er best på overkroppen, både med hensyn til temperatur og til gjenbruk. På morgenene kan det være litt kjølig, men du klarer deg vanligvis godt med en tynn ulltrøye.

Vi har brukt tynne overtrekkjakker på vindfulle dager og har også med hvert sitt sett med tynne regnklær. Litt lett regn i korte perioder er ikke noe å bry seg om, det tørker fort, så vi pleier ikke å pakke ut regnklærne for noen regndråpers skyld. Det er vel ikke på så mange etappene vi har påfør oss regntøy, er det mer enn 2?

Men NB! 

Det jeg skriver om nå gjelder nok bare for sommerperioden mai-oktober. Å gå "Caminoen" i vinterhalvåret er en annen "idrett". Mye mer nedbør, vind, til og med  snø oppe på O'Cebreiro er hva som kan vente deg i den sesongen. Nå midt i mai har sommeren enda ikke slått gjennom.

Burgos har i dag 12-14ºC og regnbyger ifølge yr.no, León et lite hakk bedre.

Hatten:

Den pilegrimshatten er ikke det bare en symbolsk rekvisitt?

En turistgreie, en souvenir?

Riktignok er det på min hatt festet et souvenir-symbol, en "flecha"

en veiviserpil, men hattens viktigste funksjon er ikke den at du skal stikke deg ut som pilegrim, men derimot at den er en praktisk sak. Den verner deg mot den stikkende sola, den lager skygge både foran og bak og den er også fin når det kommer regn og vind.

Nå har min fått en del juling av værforholdene og den mangler snora, så det mulig jeg må la den få hvile og skaffe meg en ny, men jeg tror den kan holde en sesong til.

De "klassiske" pilegrimene bar ofte på ei leirkrukke til vann, et eller flere skjell og en stav.

Vann:

Leirkrukka har vi erstattet med plast. Vi må alltid sørge for at vi har vann tilgjengelig til enhver tid. Spesielt i varmen er det ytterst påtvingende å fylle på med vann før kroppen begynner å tørke ut. Da er det oftest for seint og du får problemer med varmen. Det er ikke farlig å bevege seg ute i 30-35º C så lenge kroppen er tilført nok vann.

Se ellers det jeg har skreve om mat og drikke tidligere i bloggen.

Skjellet:

(Dette skrev jeg i bloggen min i forbindelse med turen vår 2014.):

Concha de Santiago - Santiagos skjell.

Dette er det skjellet som de fleste pilegrimene bruker å feste på klærne, henge rundt halsen i snor eller kanskje vanligvis feste til ryggsekken. 
Dette skjellet er det vi på norsk kaller kamskjell, på spansk "venera" eller "concha de venera". Den galisiske varianten,  "concha de vieira"  er faktisk mer brukt om dette. Ikke så rart kanskje da Santiago de Compostela ligger midt i det galisiske språkområdet. 
Det skjellet som pilegrimene bruker har ofte et rødt Santiagokors påtegnet. Noen få har et annet symbol og noen er helt hvite. 

Mitt skjell fra vandringen 2012, med snor til å feste på ryggsekken.

For mange pilegrimer har dette skjellet en religiøs verdi, men felles for alle dagens pilegrimer er at dette skjellet  tjener som et tegn på at du er på vei til Santiago de Compostela. Det kan jo være praktisk noen ganger å kunne identifisere andre pilegrimer, men stort sett er de som vandrer langs Caminoens veier og stier ute i samme ærend og ikke akkurat ute på en liten spasertur. 

Men slik var det ikke fra først av!
Denne tradisjonen begynte med at pilegrimer tok med seg et slikt kamskjell som en souvenir eller et "bevis" på at de hadde vært i Santiago. Mange pilegrimer forlenget sine vandringer ut til kysten, til Finisterre eller Muxía som ligger henholdsvis 88 km og 82 km fra Santiago. Her fant de store mengder med slike kamskjell.  Disse festet de til kledningen og bar dem med seg på tilbaketuren. De gikk nemlig hjem igjen også!
Ganske tidlig ble  denne tradisjonen kommersialisert og pilegrimene trengte ikke gå helt ut til Finisterre eller Muxía  for å få tak i skjellene, de kunne kjøpe dem på torget i Santiago, som vi kan det i dag! 
 
Den moderne pilegrimen vandrer vanligvis ikke tilbake igjen!  Vi setter oss helst på flyet eller toget og reiser hjem på en bekvemmelig måte. Derfor har denne  tradisjonen etter hvert blitt forvaltet ved at vi nå bærer et skjell på vår vei til Santiago.

Ok, de tidligere pilegrimene tok opp  noen kamskjell og startet så en tradisjon, men hvorfor akkurat kamskjell?


Her fins det mange forklaringer, både som historier og som symbolforklaringer. En av de mest kjente historiene er om brudgommen som ridende på sin hest fikk se en båt som holdt på å bli skipsbrudden i de harde brenningene. Ha red ut i vannet for å redde båt og mannskap, men alle blei dradd med av ei svær bølge. På en mirakuløs måte kom både båt, hest og rytter opp igjen og ble berget. Sagnet sier at det var kraften fra Santiagos legeme, liggende i båten som førte dem opp fra dypet og reddet dem.  Da ekvipasjen var vel på land, observerte man at både rytter og hest var overstrødd med kamskjell.


En annen historie forteller også om at båten med Santiagos lik holdt på å drukne nær land, men at den kom til lands etter en tur i dypet og da fant de Santiagos legeme dekket med skjell.

Det skal  finnes flere varianter av disse historiene.

Kamskjellet er også tolket som et symbol på en "gåsefot" på spansk "pata palmeada de oca" som igjen kan ses på som et symbol på Jesu kors og derved som et symbol på vandringen til Santiago på samme måten som en palmekvist er et symbol for pilegrimsferden til Jerusalem.

Kamskjellets to deler kan også ses på som to åpne hender  og igjen et symbol på "El redentor" (frelseren). 

Videre kan kamskjellets form med sine striper kunne tolkes som alle veiene som leder til Santiago de Compostela.


Noen mener at skjellet egentlig kan føres tilbake til guden Venus, derav det spanske navnet "venera" og står som et symbol på kjærlighet og fruktbarhet. 


Somsagt ikke noen entydig forklaring på hvorfor det er blitt slik det er, men skjellet er blitt uløselig knyttet både til Apostelen Santiago og pilegrimsvandringen. Du ser dette symbolet hele tiden langs veien, på kilometersteiner, på veivisere av forskjellig utseende og også på andre steder av mer privat karakter. Stemplene du får underveis har også skjellmotiver.

For egen del synes jeg det er artig å kunne se en likhet mellom skjellet og de områdene av Spania som etter hvert ble erobret fra maurerne. Tar man utgangspunkt i Santiago som er et av de stedene som til enhver tid lå lengst fra grensen, så kan man grovt sett, se på de historiske kartene  at de områdene som var underlagt de kristne kongerikene hadde samme form som et skjell.  Jeg har i alle fall ikke sett noen har kommet med denne sammenligningen før og har ikke til hensikt å trekke noen søkt forbindelse her, men det var jo er artig sammentreff.

Til dette kan jeg nå bare tilføye at dette kamskjellet også ble benyttet til å drikke vann av!

Staven:

De tradisjonelle pilegrimene brukte ofte en lang, tykk stokk på sin vandring. Den var til å støtte seg med i ulendt terreng og også til å forsvare seg mot røvere og ville dyr.

De fleste bruker i dag tynne og lette gåstaver  eller mindre effektivt. Selv fant vi raskt ut at det å bruke to staver var mer til plunder enn til nytte. Derimot er det å bruke én stav ganske effektivt til å holde takten og også i oppoverbakkene.

Det vil vi anbefale på det varmeste!

Dommerfløyten:

Den har vi ikke hatt med oss før, men vi ser at det kan komme til nytte for å påkalle oppmerksomhet til andre pilegrimer, f.eks i tilfelle disse er på feil vei.

Hundeskremmer:

En dings som lager uutholdelige lyder for nærgående bikkjer hadde vi med oss sist, men brukte den aldri. Den lå helst i sekken.

Vi har ikke erfart noe problem med sure hunder, og jeg er ikke overbevist om at disse skremmerne er så effektive heller

Den blir nok ikke med denne gangen.

Pakking:

Et generelt råd er at en ikke skal bære på meir en 10% av sin egen kroppsvekt. Dersom du også skal ha med deg en liter vann så er det begrenset med bagasje du kan ha med. 

Et alternativ er å la den store ryggsekken bli transportert med bil og bare ha en dagstursekk på ryggen. Da kan du ha opptil 15kg i den store ryggsekken. Denne ordningen skal jeg komme tilbake til.

Men det kan være lurt å tenke over det når du pakker.

Forberedelser - Reiserute

Reiserute:

Som  "taima og tilrettelagt:"

Fecha	Día	Etapa	De	A	KM
15.jun	1		SVG	Barcelona
16.jun	2		Barcelona	Burgos
17.jun	3	1	Burgos	Hornillos del Camino	21
18.jun	4	2	Hornillos del Camino	Castrojeriz	20,2
19.jun	5	3	Castrojeriz	Frómista	25,2
20.jun	6	4	Frómista	Carrión de los Condes	20,5
21.jun	7	5	Carrión de los Condes	Moratinos	30
22.jun	8	6	Moratinos	Bercianos del Real Camino	19,9
23.jun	9	7	Bercianos del Real Camino	Mansilla de las Mulas	26,4
24.jun	10	8	Mansilla de las Mulas	León	18,6
25.jun	11			León
26.jun	12		León	Barcelona
27.jun	13			Barcelona
28.jun	14		Barcelona	SVG

Totalt blir det det 182 km fordelt på 8 etapper noe som gir ca 23 km pr dag i snitt.

De totale kostnader for oss to er budsjettert til kr 37.000 inkludert  fly til og fra Barcelona, tog til Burgos og fra Léon og 8 transporteringer av to ryggsekker. Overnattinger og et stipulert beløp til mat og drikke er også kalkulert inn. I tillegg til  en "currency adjustment" på ca kr 3.000 for å dekke inn valutaendringer etter at budsjettet ble satt opp i høst.

Det som kommer utenom er eventuelle taxier ,metro og transporter lokalt,  inngangspenger. shopping og sånt.

Ruten skal være forholdsvis flat og ligger mellom 800 og ca 1000 meter over havet.

Temperaturen er vi litt spent på. Det kan bli ganske hett der i juni og ikke så mange skyggefulle partier. Akkurat i dag er det overskyet småregn og ca 15°C både i Burgos og León. På snitt skal temperaturen være noen grader  lavere i juni enn i juli-september, så jeg tror at det kan bli rett så behagelig.

Litt regn må vi regne med. I fjor var det 6 dager med regn i hele juni, så i med samme denne juni så blir dewt 1-2 dager med regn. Det bleier jo ikke å regne heile dagen, som regel får en alt på ein gang i noen heftige byger.

Ei nyttig bok i forberedelsene:

Jeg har hatt god nytte av denne lille boka til John Brierley:
"A pilgrim's guide to the Camino de Santiago. St. Jean - Roncesvalles - Santiago.
Jeg har stort fulgt oppsettet i den da jeg planla etappene. Noen ganger har jeg foretatt litt justering pga grunn av hotellene. Boken er veldig god på herberger, men det er ikke alltid lett å finne hoteller som passe helt til etappeoppsettet her.
Oversiktlige kartskisser med avstander og løypeprofil og viktige ting som "vannhull" og severdigheter underveis.


Mat og drikke:
Her er hva jeg skrev om mat og drikke og daglig forbruk før turen i 2014. Jeg tror jeg kan la det slippe gjennom uendret:

Det stipulerte NOK 1000 pr. dag er nok også noe for høyt. Det skal dekke kost, apotekvarer som gnagsårplaster, eventuelle medisiner, nødvendig utstyr, inngangspenger på ev. severdigheter mm, og også dekke uforutsette utgifter. + vann!.

Kosten blir en vesentlig del av dette, men det begrenser seg selv. Basert på de bestemmelsene vi gjorde på vandringen i 2012 i de gode erfaringene vi gjorde av den så består kosten av først  av en solid frokost, med bla yoghurt på hotellet, over halvparten av hotellene har frokosten inkludert i den prisen vi har beregnet. 

Underveis er det to forhold som er viktige å ta hensyn til: 

1) Få i seg nok næring og væske.

2) Sørge for at magen er stabil og ikke begynner å krige underveis.

Du må ta inn en god del væske, alt etter hvor varmt det er, og du må drikke jevnt og før du blir tørst. Egentlig er det bare vann som gjelder her, øll og andre drikkevarer drar væske ut av kroppen. Jeg kan ikke si her hvor mange liter det går med pr dag, for det varierer fra person til person og er avhengig av temperatur, gangefart og distanse.

Mange benytter seg av de mange drikkefontener med "agua potable" en finner underveis. Disse er nok trygge vannkilder i seg selv, men vi tok ikke sjansen på at magen skulle krølle seg til, så vi brukte bare flaskevann. Vi hadde alltid en liter med flaskevann hver med oss.Vi hadde faktisk aldri mageproblemer, bortsett fra et snev undertegnede hadde en morgen etter at øllregningen ble litt tyngre enn beregnet,og som forsinket avmarsjen noe, men det gikk fort over.

Vi spiste ca hver andre time, for det mest "bocadillo de jamón serrano" (baguette med serranoskinke). Disse ga trygg næring og noe salttilførsel og var ikke for sterk for sarte norske mager. Noen ganger våget vi oss ut på en suppe eller liten varmrett. 

Siste pausen på etappen kalte vi opp etter en svart drikk av amerikansk opprinnelse som i utgangspunktet ble laget for å piffe opp husmødre, men etter at de fjernet ingrediensen som førte til denne effekten og heller kjørte på med uimotståelig reklame, ble gjort til verdens mest kjente "softdrink".  

Vel, denne drikken hadde en viss effekt på oss og vi så fram til denne pausen, sikkert like vel fordi det nærmet seg slutten på etappen som selve virkningen av denne drikken.

Det å drikke øll eventuelt vin til maten underveis på etappene var det en del som gjorde, men etter vår mening så virker det sløvende og bidrar til mindre energi til resten av dagen. 

Vi drakk derfor kun vann til maten og sparte øll og vin til vi var kommet i mål.

Vi tok gjerne en øll og to etter endt etappe og unnet oss et skikkelig måltid - "cena" -

enten på overnattingsstedet eller en nærliggende "restaurante", med god mat og drikke, gjerne med en lokal spesialitet. Noen restauranter og hoteller har også egne pilegrimsmenyer som er forholdsvis enkle og billige, men ofte både  velsmakende og mettende.

Vi regner med å følge samme kostopplegget også i neste "Camino" , og ut fra det kan vi kanskje redusere "kostøret" og diverse til NOK750 pr dag.  Da ligger vi på et totalbudsjett på NOK 35.000, men det er før flyreisen og togreisene er bestilt og i boks.

Hvordan er så tilstanden?

Jo det står greit til, formen er brukbar. I en alder av 66 år så er ikke akkurat "Stolzekleiven opp" eller "Nuten opp" på programmet, men jeg har i alle fall lagt bak meg nok kilometer traskende på landeveien til at jeg føler meg godt nok rustet til å ta fatt. Det samme gjelder min kone. 

Mesteparten av utstyret er på plass. Vi har i år anskaffet nye ryggsekker av mer dagsturstørrelse og besluttet å få transportert hovedbagasjen mellom overnattingsstedene.

Vi må sjekke om utstyret fra forrige tur er i orden.

Spansken?

Her en dag tok jeg meg i å bruke spanske ord i engelsken, da jeg skulle sende noen ord til en sjakkvenn. Det må være et godt tegn på at tilstanden er bedre enn på lenge !

Noen betrakninger om språk fra bloggen 2014
Trykk på lenken!

Om bloggen, forberedelser

Om bloggen.

Eksempel på "flecha amarilla" - gul pil som viser at du er på rett vei.

De finnes i mange varianter.

Hensikten med bloggen er flerfoldig. Den kan leses som en reportasje fra vandringen og forberedelsene med tekst og bilder.
Den kan også ses på som en slags erfaringsutveksling enten du har gått "Caminoen" selv eller planlegger å gjøre det.
Men ikke minst fungerer bloggen som en hjelp for meg selv å bearbeide inntrykk, tanker og sånt slik at det ikke går slik de ikke ender med dem som med kjølvannet etter båten.

En blogg har naturlig nok ikke samme krav til struktur, avgrensing og regi som ei bok eller ei webside om et spesielt emne.
Bloggens natur er jo dagbokens hvor opplevelser, filosoferinger, følelser, idéer, planer, ting som gikk galt eller det som var vellykket
kommer ut i ustrukturert tilstand og rekkefølge, nesten som i en tankestrøm.

Det er tredje gangen vi legger ut på camino-tur.  

Fra forrige turene har jeg laget to blogger:

Pilegrimsvandring til Santiago de Compostela 08-15.september 2012

Den gikk fra Villafranca del Bierzo over O'Cebreiro (1330moh) og til Santiago de Compostela. Det ble åtte etapper.

Pilegrimsvandring - El camino Francés . September-Oktober 2014

Fra Roncesvalles til Burgos - 11 etapper.

Denne siste er dessverre enda ikke helt ferdig, men jeg har planer om å gjøre den ferdig med en god del bilder. Innleggene fra før selve turen starter som f.eks planlegging, forberedelser, innhenting av fakta og trening mv. er ganske fyldig beskrevet.

Også denne gangen blir det noen innlegg før vi starter, gjerne med link til det jeg har skrevet tidligere, dersom det fremdeles er aktuelle data. Det er ikke vits i å skrive alt på nytt, men noe omskrivinger blir det nok.

Jeg lærte altså sist at det å skrive på direkten fra vandringen bød på visse problemer. Stort sett gikk det greit å få fram en tekst, men noe særlig med bildemateriell var det ikke mulig å få gjennom. Til det var internettforbindelsene for dårlige.

Jeg vil skrive under marsjen og legge ut innlegg også denne gangen, men det må bli forholdsvis korte reportasjer. Så får jeg heller fylle på etter at vi har kommet heim.

Bare tiden vil vise hvordan denne bloggen vil se ut etter hvert.

¡ Al andar se hace camino !

(Ved å gå blir veien til).

Forberedelser:

Skøene:

Jeg vil starte med et sitat fra filmen "Forrest Gump"

"One, take good care of your feet. Two, try not to do anything stupid, like getting yourself killed".

Lt. Dan Taylor til Forrest Gump

Vel, vi skal ikke snakke så mye om "getting yourself killed"

selv om det dessverre forekommer, men heldigvis sjelden. Derimot

har vi sett minst en nestenulykke underveis i løypen.

Men føttene er viktig, sammen med magen (som jeg kommer tilbake til) er føttene det viktigste for en fin camino. Du må ha gode sko med god demping og nok inngått til at du ikke får gnagsår.

Uansett om du får gnagsår eller ikke bør du ha med en pakke eller to med forskjellige gnagsårplaster. Selv om du er heldig som meg, som vanligvis ikke trenger dem, bør du ha dem i beredskap. Du akan aldri vite. Trenger ikke du dem, fins det nok noen av de pilegrimene som er ute på veien rundt deg som får problemer. Det vet vi av erfaring.

Med fare for å bli anklaget for produktplassering, noe som det absolutt ikke er, så legger jeg ut et bilde som viser mitt skovalg for denne turen. Jeg kjøpte to nye par som når er inngått og klar.

Mine sko inngått og klar til avmarsj. 

Det er et par lette joggesko med god demping til tørre dager og et par noe tyngre Gore-Tex gåsko, med brukbar demping for regnværsdager. Noen går på fjellsko eller marsjstøvler. Det blir for tungt og jeg vil ikke anbefale det, hvis du da ikke trenger ekstra støtte for anklene.

Hvor lang tid bruker vi på å få inn slike sko? Veldig individuelt, tror jeg. Mine føtter er ikke særlig kravstore sånn sett så jeg har vel rundt 30km på hvert par.

På "fritida" bruker jeg vanligvis et par lette sandaler, avhengig av vær og temperatur ellers blir det et av de andre parene.

Skoene er det første du bør anskaffe deg av utstyr, slik at du får tak i dem som passer best og for klargjort dem i tide.

 Sokkene

Vi har kommet fram til at tynne ullsokker er det beste. De holder føttene varme i tilfelle du blir våt på beina og er skånsomme for føttene.

På Castillas marker

Det er snart bare 5 uker til vi reiser til Burgos for å fortsette Pilegrimsvandringen, så det er vel på tide å starte opp en ny blogg.

Men først litt poesi:

Campo de Castilla (1912)

Caminante, son tus huellas

el camino y nada mas;

caminante, no hay camino,

se hace camino al andar.

Al andar se hace camino,

y al volver la vista atrás

se ve la senda que nunca

se ha de volver de pisar.

Caminante, no hay camino,

sino estelas en la mar.

Den norske versjonen må bli sånn noenlunde slik:

Vandrer, det er dine fotspor

som er veien og ikke noe mer;

vandrer, det fins ingen vei,

veien blir til ved å gå.

Ved å gå blir veien til,

og ved å se seg tilbake,

vises stien som aldri

igjen skal blir tråkket på.

Vandrer, det fins ingen vei,

men derimot kjølvann i havet.

Dette verset er del XXIX av det større diktet "Proverbios y cantares" (Ordspråk og viser) som ble utgitt i diktsamlingen "Campos de Castilla" (Castillas Marker) (1912) av Antonio Machado (26 Juli 1875 – 22 Februar 1939).

Jeg liker dette lille verset selv om det er blitt utbrukt og misbrukt av atskillige seminarledere og bedriftsledere som i mangel av gode planer og strategier har uttalt "veien får bli til mens vi går"-  

Jeg ble første gang kjent med diktet tidlig på 70 tallet da jeg skaffet meg noen album av visesangeren Paco Ibáñez som tolket spanske lyrikere. Deri  blant deler av "Proverbios y cantares".

Det passet, syns jeg å begynne denne bloggen med dette verset, ikke først også fremst fordi hele diktsamlingen er en slags hyllest til Castillas Marker, marker som vi skal vandre gjennom fra Burgos til León, men ikke minst da det med få ord beskriver opplevelsen av å gå "Caminoen".

Hva er det du sier?  Ingen vei?

Er det noe det er snakk om på Pilegrimsvandring til Santiago de Compostela så er det at det både er et mål og en tydelig og klar vei.

Alle som har gått "Caminoen" eller deler av den vet at ruten er veldig godt merket og at det nesten er umulig å gå feil. Joda, det skjer enkelte ganger hvis pilegrimen er for opptatt med sitt indre og overser merker, som vanligvis er tydelige gule piler, da får vi andre vandrerne som oftest disse "villfarne" på rett vei igjen ved å rope eller bruke en dommerfløyte. Noen ganger i litt større byer der det finnes en vrimmel med all slags merker, kan "caminomerkene" komme litt bort, men det blir sjelden noe problem.

Nei, Veien er tydelig merket, men hva så med det tullet at det fins ingen vei?

Jo, vi vet hvor vi skal gå og sånn noenlunde når vi skal komme fram på dagens etappe, men det er alt!

Vi vet ikke hva som vil skje, hva vi vil oppleve, hvem vi vil treffe på, hva som skjer med oss selv, hvilke tanker som faller inn, er det noe som fører til at vi forandrer oss og mange andre spørsmål.

Vi kaster oss inn i det ukjente og vet ikke hvordan vi er når vi kommer ut på andre siden.

Det er ingen hemmelighet at stillhet blir en god del av vandringen. Ikke nødvendigvis fordi vi søker en slags eremittisk ensomhet på vår vei, men etter hvert som kilometerne passeres så går en kanskje mer og mer inn i seg selv, selv om deler av vandringen kan bli veldig sosial.

Når du ser deg tilbake, og mange ganger kan du se rett så langt der veien går beint eller i slynger og kan ses i flere kilometer i et forholdsvis åpent landskap. Det du ser når du ser deg tilbake, er nå kjente opplevelser og erfaringer og lærdom som du ikke skal vende tilbake til, mens veien fram er et nytt ukjent lende med andre opplevelser du ikke vet noe om enda.

På vei til Santo Domingo de la Calzada, La Rioja, oktober 2014.

Det er viktig å ta vare på opplevelsene, minnene, tankene og alt det som opptar en under vandringen, eller går det som med kjølvannet etter båten. Det skvulper og lager litt bølger, men etter kort tid er alt borte!