Under 5 uker igjen ! - Litt mer om utstyr og effekter.

Litt om utstyr

Dette bildet av Ingeleiv og meg i 2014 viser vanlig vandreutstyr på en godværsdag.

Klær:

Bildet viser har jeg på min favorittshorts til vandring, en tynn kortarmet ulltrøye og en pilegrimshatt.  Shortsen må være løs og ledig ikke klemme eller gnisse noe sted.

Vi har kommet fram til at ull er best på overkroppen, både med hensyn til temperatur og til gjenbruk. På morgenene kan det være litt kjølig, men du klarer deg vanligvis godt med en tynn ulltrøye.

Vi har brukt tynne overtrekkjakker på vindfulle dager og har også med hvert sitt sett med tynne regnklær. Litt lett regn i korte perioder er ikke noe å bry seg om, det tørker fort, så vi pleier ikke å pakke ut regnklærne for noen regndråpers skyld. Det er vel ikke på så mange etappene vi har påfør oss regntøy, er det mer enn 2?

Men NB! 

Det jeg skriver om nå gjelder nok bare for sommerperioden mai-oktober. Å gå "Caminoen" i vinterhalvåret er en annen "idrett". Mye mer nedbør, vind, til og med  snø oppe på O'Cebreiro er hva som kan vente deg i den sesongen. Nå midt i mai har sommeren enda ikke slått gjennom.

Burgos har i dag 12-14ºC og regnbyger ifølge yr.no, León et lite hakk bedre.

Hatten:

Den pilegrimshatten er ikke det bare en symbolsk rekvisitt?

En turistgreie, en souvenir?

Riktignok er det på min hatt festet et souvenir-symbol, en "flecha"

en veiviserpil, men hattens viktigste funksjon er ikke den at du skal stikke deg ut som pilegrim, men derimot at den er en praktisk sak. Den verner deg mot den stikkende sola, den lager skygge både foran og bak og den er også fin når det kommer regn og vind.

Nå har min fått en del juling av værforholdene og den mangler snora, så det mulig jeg må la den få hvile og skaffe meg en ny, men jeg tror den kan holde en sesong til.

De "klassiske" pilegrimene bar ofte på ei leirkrukke til vann, et eller flere skjell og en stav.

Vann:

Leirkrukka har vi erstattet med plast. Vi må alltid sørge for at vi har vann tilgjengelig til enhver tid. Spesielt i varmen er det ytterst påtvingende å fylle på med vann før kroppen begynner å tørke ut. Da er det oftest for seint og du får problemer med varmen. Det er ikke farlig å bevege seg ute i 30-35º C så lenge kroppen er tilført nok vann.

Se ellers det jeg har skreve om mat og drikke tidligere i bloggen.

Skjellet:

(Dette skrev jeg i bloggen min i forbindelse med turen vår 2014.):

Concha de Santiago - Santiagos skjell.

Dette er det skjellet som de fleste pilegrimene bruker å feste på klærne, henge rundt halsen i snor eller kanskje vanligvis feste til ryggsekken. 
Dette skjellet er det vi på norsk kaller kamskjell, på spansk "venera" eller "concha de venera". Den galisiske varianten,  "concha de vieira"  er faktisk mer brukt om dette. Ikke så rart kanskje da Santiago de Compostela ligger midt i det galisiske språkområdet. 
Det skjellet som pilegrimene bruker har ofte et rødt Santiagokors påtegnet. Noen få har et annet symbol og noen er helt hvite. 

Mitt skjell fra vandringen 2012, med snor til å feste på ryggsekken.

For mange pilegrimer har dette skjellet en religiøs verdi, men felles for alle dagens pilegrimer er at dette skjellet  tjener som et tegn på at du er på vei til Santiago de Compostela. Det kan jo være praktisk noen ganger å kunne identifisere andre pilegrimer, men stort sett er de som vandrer langs Caminoens veier og stier ute i samme ærend og ikke akkurat ute på en liten spasertur. 

Men slik var det ikke fra først av!
Denne tradisjonen begynte med at pilegrimer tok med seg et slikt kamskjell som en souvenir eller et "bevis" på at de hadde vært i Santiago. Mange pilegrimer forlenget sine vandringer ut til kysten, til Finisterre eller Muxía som ligger henholdsvis 88 km og 82 km fra Santiago. Her fant de store mengder med slike kamskjell.  Disse festet de til kledningen og bar dem med seg på tilbaketuren. De gikk nemlig hjem igjen også!
Ganske tidlig ble  denne tradisjonen kommersialisert og pilegrimene trengte ikke gå helt ut til Finisterre eller Muxía  for å få tak i skjellene, de kunne kjøpe dem på torget i Santiago, som vi kan det i dag! 
 
Den moderne pilegrimen vandrer vanligvis ikke tilbake igjen!  Vi setter oss helst på flyet eller toget og reiser hjem på en bekvemmelig måte. Derfor har denne  tradisjonen etter hvert blitt forvaltet ved at vi nå bærer et skjell på vår vei til Santiago.

Ok, de tidligere pilegrimene tok opp  noen kamskjell og startet så en tradisjon, men hvorfor akkurat kamskjell?


Her fins det mange forklaringer, både som historier og som symbolforklaringer. En av de mest kjente historiene er om brudgommen som ridende på sin hest fikk se en båt som holdt på å bli skipsbrudden i de harde brenningene. Ha red ut i vannet for å redde båt og mannskap, men alle blei dradd med av ei svær bølge. På en mirakuløs måte kom både båt, hest og rytter opp igjen og ble berget. Sagnet sier at det var kraften fra Santiagos legeme, liggende i båten som førte dem opp fra dypet og reddet dem.  Da ekvipasjen var vel på land, observerte man at både rytter og hest var overstrødd med kamskjell.


En annen historie forteller også om at båten med Santiagos lik holdt på å drukne nær land, men at den kom til lands etter en tur i dypet og da fant de Santiagos legeme dekket med skjell.

Det skal  finnes flere varianter av disse historiene.

Kamskjellet er også tolket som et symbol på en "gåsefot" på spansk "pata palmeada de oca" som igjen kan ses på som et symbol på Jesu kors og derved som et symbol på vandringen til Santiago på samme måten som en palmekvist er et symbol for pilegrimsferden til Jerusalem.

Kamskjellets to deler kan også ses på som to åpne hender  og igjen et symbol på "El redentor" (frelseren). 

Videre kan kamskjellets form med sine striper kunne tolkes som alle veiene som leder til Santiago de Compostela.


Noen mener at skjellet egentlig kan føres tilbake til guden Venus, derav det spanske navnet "venera" og står som et symbol på kjærlighet og fruktbarhet. 


Somsagt ikke noen entydig forklaring på hvorfor det er blitt slik det er, men skjellet er blitt uløselig knyttet både til Apostelen Santiago og pilegrimsvandringen. Du ser dette symbolet hele tiden langs veien, på kilometersteiner, på veivisere av forskjellig utseende og også på andre steder av mer privat karakter. Stemplene du får underveis har også skjellmotiver.

For egen del synes jeg det er artig å kunne se en likhet mellom skjellet og de områdene av Spania som etter hvert ble erobret fra maurerne. Tar man utgangspunkt i Santiago som er et av de stedene som til enhver tid lå lengst fra grensen, så kan man grovt sett, se på de historiske kartene  at de områdene som var underlagt de kristne kongerikene hadde samme form som et skjell.  Jeg har i alle fall ikke sett noen har kommet med denne sammenligningen før og har ikke til hensikt å trekke noen søkt forbindelse her, men det var jo er artig sammentreff.

Til dette kan jeg nå bare tilføye at dette kamskjellet også ble benyttet til å drikke vann av!

Staven:

De tradisjonelle pilegrimene brukte ofte en lang, tykk stokk på sin vandring. Den var til å støtte seg med i ulendt terreng og også til å forsvare seg mot røvere og ville dyr.

De fleste bruker i dag tynne og lette gåstaver  eller mindre effektivt. Selv fant vi raskt ut at det å bruke to staver var mer til plunder enn til nytte. Derimot er det å bruke én stav ganske effektivt til å holde takten og også i oppoverbakkene.

Det vil vi anbefale på det varmeste!

Dommerfløyten:

Den har vi ikke hatt med oss før, men vi ser at det kan komme til nytte for å påkalle oppmerksomhet til andre pilegrimer, f.eks i tilfelle disse er på feil vei.

Hundeskremmer:

En dings som lager uutholdelige lyder for nærgående bikkjer hadde vi med oss sist, men brukte den aldri. Den lå helst i sekken.

Vi har ikke erfart noe problem med sure hunder, og jeg er ikke overbevist om at disse skremmerne er så effektive heller

Den blir nok ikke med denne gangen.

Pakking:

Et generelt råd er at en ikke skal bære på meir en 10% av sin egen kroppsvekt. Dersom du også skal ha med deg en liter vann så er det begrenset med bagasje du kan ha med. 

Et alternativ er å la den store ryggsekken bli transportert med bil og bare ha en dagstursekk på ryggen. Da kan du ha opptil 15kg i den store ryggsekken. Denne ordningen skal jeg komme tilbake til.

Men det kan være lurt å tenke over det når du pakker.