Etappe 1 (12)- Burgos - Hornillos del Camino 17.juni - 21 km

Redigert 07.juli 2016


Katedralen i Burgos eller mer nøyaktig "La Catedral de Santa María de Burgos" er et greit utgangspunkt for dagens etappe, men vi startet ved hotellet litt lenger nede i gata.
Den ble påbegynt allerede i 1221, men fikk betydelige oppgraderinger i siglo XV og XVI dvs på 1400- og 1500-tallet og også restaurert på 1800- og 1900- tallet.
Katedralen blei satt på verdensarvlisten til UNESCO i 1984 og inneholder bl.a. graven til frihetshelten "El Cid".

Bilen fra Jacotrans observert utenfor hotellet 08:31. Fristen for å sette ned ryggsekkene for transport er kl 08:00.

I den forbindelse må jeg bare si at Jacotrans fungerte utmerket. Vi hadde bestilt og betalt hele arrangementet med Jacotrans på forhånd og slapp så all maset med å ringe dem for avhenting og finne de nøyaktig antall euroer som skulle opp i posen. Dessuten sparte vi 1€ pr sekk pr etappe. Normal takst er 7€ pr sekk, vi betalte 6€.

Jacotrans kan også ordne med taxi og, hørte vi av en av de andre pilegrimene, du kunne også leie sykkel gjennom dem eller en av deres samarbeidspartnere, for en eller flere etapper, men det var forholdsvis dyrt.

***

Vi kom oss omsider ut på Veien ved vårt hotell H****Palacio de los Blasiones kl 08:55.

"El Camino" går rett forbi hotellet og fører oss etter at par-tre 100 metere opp til katedralen:

Veien videre går til høyre for katedralen...

Typisk bybilde i kvartalene rundt katedralen.

Første del av etappen går med på å komme seg ut av Burgos, vi brukte en del av kulturpausen til å ta foto av diverse objekter underveis.

Ingeleiv "en marcha" - i vinterutstyr!

Solar del Cid - Et solur til minne om "El Cid"

Artig veimerke

Melkekjerringa - en av mange menneskeskulpturer i Burgos

Over Río Arlanzon via Puente de Malatos etter 1,4 km

like etter kom vi til denne karen. Teksten på plaketten lyder:

"Domingo de la Calzada.

Inginiero del Camino"

Dette er altså selveste Santo Domingo de la Calzada (1019 – 12 May 1109. Han er en helgen, som ble født Domingo García. Han lagde bl.a. en ny vei av stein for pilegrimer mellom Nájera og Redecilla del Camino, men er vel mest kjent for å ha bygget en bro over Río Oja, og et "hospital" like ved noe som ga starten til den byen som bærer hans navn: Santo Domingo de la Calzada" i Rioja som du kommer til noen dagsmarsjer før Burgos. Byen med det kjente "høne-mirakelet".
Santo Domingo er også skytshelgen for sivile ingeniører, for arbeid på veier, kanaler og havner.

Etter ca en times gange, inkludert mange fotopauser, kommer vi til denne statuen av "El Peregrino" fra 2004. Den står ved inngangen til Universitetsområdet i Burgos.

På plaketten under statuen står det:

"Cuando el viaje llegue a su fin

saldrá la estrella de la tarde

y las armonías del crepúsculo

se abrirán ante el pórtico del rey".

 Gjennom universitetsområdet med flere bygninger, og så omsider, etter en dryg time, på vei ut av byen

Ute på landet, vi krysser motorveien ved Villalbilla etter 7,5 km

Vi nærmer oss Tardajos (900 innb)

God og mett etter lunch på "La Casa de Bellí", Tardajos etter 10,6 km

Inn i Rabé de las Calzadas (200 innb.) - 13 km

Og ut igjen på La Meseta

Ermita de Nuestra Señora del Monasterio like utenfor Rabé.

Så bærer det oppover:

En liten vannpause ved Fuente de Praotorre etter 15,6 km

Folka i uærskuret er på kjøretur med esel! Både esel og passasjerer tar seg en rast

videre oppover

og oppover

.og oppover

Joda, litt variasjon i "utsikten" var det jo...

Oppe på toppen 950 moh. Vi så tydelige tegn etter gårsdagens regn på veien. Noen steder var pyttene så store at vi kom i kontakt med søla. Det var skikkelig sørpete, klistrete, seigt og sleipt. Det ga oss en slags idé om hvordan det er å gå når dette veiunderlaget blir skikkelig fuktet av regn!
Det har jeg bare fått beskrevet, men heldigvis ikke opplevd selv på nesten 30 etapper.
Det har regnet, jovist, men av en eller annen grunn helst når vi har hatt hardt underlag, som  asfalt og hard grus.

Så nedover mot dagens mål, Hornillos del Camino med 70 registrerte "sjele", "alle" jobber på herberger, gjestehus eller barer, så det ut til. Det er skyer i horisonten, men ..

I et anfall av optimisme trodde vi at vi kunne nå Hornillos del Camino som vi se langt der framme etter vi kom over bakkekammen på Alta Meseta (950 moh) og kobla inn det vi hadde av turboen for å nå fram  i tørr tilstand, men tapte med 700m! 

Først en dråpe, så et par til, og så kom hele massen ca 700m før byen. Vi var da kommet ned på "asfalten".

Vi var framme i Hornillos etter 21km ca 14:45. Etter en pause med litt mat ordnet en hyggelig herbergekar med at hotellet vårt oppe på Isar hentes oss. Det ligger ca 3 km fra Hornillos, ikke noe strekning å gå for en vandrer, men vi var gjennomblaute og sa ja takk da herbergeverten tilbød seg å ringe...

Hotel Rural La Consulta De Isar - 6 rom

Noen bilder fra Isar:

Gatebilde med "Nykjerka"

Fra "Nykjerka"

Prisliste over kirkelige handlinger:

Noen gamle, forlatte hus

Vi ser på "gammel-kjerka". Den var stengt, muligens av sikkerhetshensyn ?!

Til middag var det 5 bord. Ingeleiv og jeg kom sist ned og ble hilset hjertelig velkommen med "¡Hola!" av alle som satt der fra før. Det var Hoberto og María, meksikanere som bodde i California, Andrew og kone som jeg ikke helt husker navnet på, skotter som bodde i Dubai. Ingeleiv og jeg på det tredje bordet. Svigermor "Brenda" med svigerdatter, australienere som faktisk bodde i Australia på det fjerde og så Roy fra Irland, som også faktisk var ire! på det femte bordet. Praten var kommet til et visst nivå allerede da vi kom, men de var flinke til å involvere oss som både var nykommere for kvelden og på ruten. Jeg fikk til og med praktisert spansk med de californiserte meksikanerne!
Middagen varte enger enn planlagt og det blei rett så lystelig rundt bordene i det lille lokalet. En syttifem-flaske  brandy som en eller annen hadde betalt for dukket plutselig opp på bordet. Ingeleiv og jeg holdt oss unna med tanke på hva som ventet dagen etter, men stemningen steig. Svigermor "Brenda" fikk seg nok en runde eller to for "meget" og tenderte til å bli "aldeles", derav det navnet hun fikk av meg (internt):  "Brenda" av brandy, altså.
En fin kveld som var verdt det at jeg kun fikk med meg de siste minuttene av Eurocopa-kampen den kvelden!

Og hva var poenget med å skrivet om dette? Jo, hele evenementet bidro til å sveise oss sammen. Selv om vi gikk for oss selv,traff vi hverandre, alle sammen, mange ganger de nærmeste dagene, snakket sammen og ga hverandre råd og hjelp, trøst og oppmuntring. Ja til og med etter åtte dager traff vi både meksikanerne og australienerne på Paradoren i León!

Følgende ble skrevet som et "direktereferat"  om kvelden:
(Jeg har valgt å la det stå som det blei skrevet den gang, og har heller kommet med nye kommentarer og tilleggskommentarer på andre steder i blogginnlegget)

Hotellet, Rural la Consulta de Isar,  ligger i en ganske forlatt landsby, Isar. Det hadde fem bord til middag noe som førte til god stemning og en noe meir fuktig kveld enn beregnet. 

Ingeleiv og jeg var absolutt ikke blant de som for mest fram, men det blei fuktig og seint nok.

Hotellet var drevet av en mann, som gjorde alt! 

Etter en halv mil var vi ute i bushen og Ingeleiv kunne lindre sine asfaltfiendtlige føtter med gange på grusvei. 

Stort sett flatt , men de siste 7 km gikk vi over noe som kalles Alta Meseta - Høymeseta - hvor vi steg opp fra 800 moh til 950 moh, og så en liten nedstigning  til Hornillos del Camino. 

Siste del av turen stort sett på grusvei. Etappen er lettgått og den setningen er ikke avskrekkende, men høyden på opp i not 1000moh kan virke inn og dessuten var jeg forkjølet så jeg følte noen ganger at kondisen hang etter. 

Før vi dro nedover ble jeg fortalt av en jeg spilte fjernsjakk med og som bor i Haro, La Rioja at de etappene som lå foran oss var ganske folketomme og preget av fraflytting. Traff du på mennesker så var det helst eldre. Det kan nok stemme selv om vi så noen ungdommer som hang rundt hotellet.

Forøvrig var det også tynt med pilegrimer her ute på veien, men det kan også skyldes at de andre hadde satt av sted, mens vi vurderte å stå opp. Vi kom av sted på "vanlig" tid sånn rundt 9 .

I følge Ingeleiv sin teller holdt vi en cruiser speed på rundt 5m/t. Vi holdt en rask lunch i Tarjados (900innb) etter 10km, noen vannpauser underveis og var framme i Hornillos del Camino etter rundt 21km rundt rundt 1500. Hornillos har ca 70 innbyggere, mens landsbyen Isar hvor vi bor, ser noe nedstengt ut. En del overnattende pilegrimer, men av befolkningen ellers. Fire eldre herrer som satt i baren på hotellet og spilte kort, to enda eldre damer som pynta og børsta støv i kjerka og så disse ungdommene. 

Den gode stemningen ved middagsbordet førte til at jeg kun fikk med meg det siste kvarteret av España 3 Turquía 0, men OK.

Det er spådd opphold i dag så jeg får ta fram racerskoene. Håper det stemmer, for de forrige lørdagsvarslene tydet på noe nedslepp fra oven.

Det er, som ventet forferdelig tregt Internett her så bilder må vente...

¡Hasta luego! 

Transportdag - Fra Barcelona Sants til Burgos med tog.

Dagen er til nå brukt til å ta toget. Fra 09:30 til 15:30 med høyhastighetstog. Det gjorde 250 km/t når det ville, men lå ofte på lavere hastigheter. 

 

På første klasse - Preferente - var det stille og rolig, men det var litt fartstøy. Men ikke noe særlig kamp om toalettet. 

Å reise med tog er noe sløvende og jeg hadde satt på vekkerklokka på 30 minutter for ankomst Burgos , med episoden fra en gang jeg foretok en av mine rundreiser i Spania på 70-tallet i minne.

Da skulle konduktøren vekke meg da jeg skulle bytte tog på et ensomt sted i Navarra.

Han forsov seg, men stormet inn i kupeen min bare iført lue og underklær. Luen var tydeligvis viktig, den ga autoritet.

Det endte godt, jeg kom meg av i tide og sto fortumlet igjen på perrongen ei mørk natt på et øde sted etter å ha fått den  siste baggen av konduktøren med lue ut av døra akkurat da toget satte seg i bevegelse igjen.

Maten på toget var ikke noe særlig, vi redda blodsukkeret med sjokolade, nøtter og chips. 

Nistepakke kan være lurt hvis du vil ha skikkelig mat.

Barcelona Sants er en svær stasjon, men det er enkelt å finne fram og både security og innsjekk gikk fort unna. 

Togmat:

 

Togstasjonen i Burgos er nesten helt ny og den ligger nå i utkanten av byen. Du bør helst ta drosje, koster rundt €10. 

Hotellet , Palacio de los Blasones ****, kjenner vi fra før.Vi avsluttet forrige vandring på dette hotellet. Rom med eget kontorrom!

Vi har vært og fått oss mat. Det første forsøket med en pilegrimsmeny var mislykket, spesielt for "hu mor".En varmrett skal være varm! 

Vi var innom et vannhull og deretter  på Misa de Peregrinos i Burgos-katedralen., i et sidekapell der.

Jeg sa meg fornøyd med at jeg skjønte, ja faktisk alt. som ble sagt der framme hos prestene, men ikke alt  det som ble sunget eller svart av menigheten. Det var noe uklar diksjon der.

VI fikk tak i hver vår messetekst etterpå, Ingeleiv sin på engelsk og min på spansk.

Så begynte det å regne, et sikkelig styrtregn eller to etterfulgt av et noe mindre vilt, men likefullt vedvarende tegn.

Hva er det med oss og Burgos? 

I 2014 gikk vi heile sisteetappen til og inn i Burgos i regn. Regnet varte halve neste dag. Nå regner det altså og det fortsetter i morra.

Burgos er en fin by. Men for oss, blautere enn Bergen!

Men dagen endte lykkelig da vi blant et femtitalls kanaler på TV fant en som sendte eurofotball!

I morgen starter det, vi må ha bagasjen klarpakka og tagget kl 08:00

Stavanger - Barcelona

 

Blogginnlegget i går (15juni) forsvant rett opp i det ytre rom og er siden "aldri meir spurd "!

Det er noe plunder med nye apper, så jeg får prøve å teste ut steg for steg. Derfor vil dette innlegget bli servert i fleire bolker.

Vi reiste tidlig i går 15juni via Amsterdam til Barcelona @06:00.

Vi var framme på BCN apt.  like over 12:00 og tok toget til Sants hvor hotellet ligger bare et steinkast unna om du er god til å kaste stein. Uansett kapasitet på det området,ligger det bare noen få minutters gange og er klart synlig som AC Hotels fra utgangen, om du finner den rette.

 

Et par ord om å ta toget fra BCN til Sants eller andre stasjoner i byen, Gracia eller Francia: 

Det går kjempefint, kostet i går €4.10. Sants er den største togstasjonen og er en HUB, hvor du kan skifte tog og reise videre til nær sagt alle stasjoner. Skal du til Calafell , Sitges eller andre steder rundt Barcelona med lokaltoget, reiser du på samme billett,  men skal du videre med Renfe, må du ha ny "billett" i Sants.

Greit, ja, men vel og merke om du følger skiltene nøye og finner fram. Først er det buss-til-tog fra flyplassen til togstasjonen. Den er gratis. Det er flere busser som går. Men du må finne det stoppestedet som er merket T1-T2-T3 i en trekant. Det ligger rett til høyre når du kommer ned siste trappa. Togstasjonen er på første stopp. Billetter kjøpes på stasjonen i luke eller automat.

Ikke kast bort tida på cash point automaten, den tar laaaang tid, du må gjennom mange steps med prosessering mellom hver, dermed oppstår det også en kjempelang kø.

Vel, her var det travel agent emeritus som talte.

Resten av dagen gikk med til restitusjon og å ta igjen en tapt søvnmengde samt et par runder med mat og et par cervezas.

Siste matstasjon var med tapas på en terrasse like ved hotellet, de kelneren brukte sagway til og fra kjøkkener som lå i gaten under der vi spiste. 

1 dag igjen - Pakking

Pilegrimsombreroen min
Mi sombrero del peregrino

Bulket,falmet av sollys, skjoldet og med rustflekker etter regn.

Men

Jeg tror den holder en tur til!

En skulle tro at jeg som pensjonist hadde all verdens tid til å pakke, men det blir det samme stresset uansett.

Siden drosjen kommer @ 04:00 i morgen tidlig, så må alt være pakket og klar før vi tar et raskt dypp på senga.

Joda, jeg vet hva som skal være med, men nå gjelder det å få med seg alt.

Pakkeliste?

Jo. takk for rådet, jeg har den i hodet foreløpig, men kanskje det er lurt å skrive den ned!

Så er det jo et par fotballkamper som jeg må ha med,  inn i mellom.

***
Sokker her, tabisser der, hvor er reiseforsikringen?
Hjelp!

***
Sånn der var visst alt samla på golvet, og nå er det klart for finpakking.

***
Litt urovekkende med den der tåa, jeg tror jeg smelte den i et eller annet på hytta i helga. Håper at det blir mest mulig vandring med joggeskoene, de er mykere oppå. Men det går nok bra.

***
Vel, det var visst bare nest siste runde med innkjøp vi gjorde på Kvadrat tidligere i kveld. Nå må jeg ned og kjøpe hyssing til Jacotrans-taggene.

***
Ok, det blei en liten kveldstur ned bakken og opp igjen. Kom på at vi kanskje ikke har vært så ivrige med treningen før denne turen, men vi skal ha grunnlag godt nok!

***
Det ble bare et kort innlegg denne gangen, nå må vi bli ferdige med pakkinga.


***

Dvs jeg må gjøre det, Ingeleiv er fremdeles på jobb!

Sandnes 14.06.2014  @20:46

2 dager igjen - regn i vente - La Meseta -Om Castilla

2 dager igjen - regn i vente:

¡Lluvia, lluvia y más lluvia!

På vei gjennom Santovenia på siste etappe mot Burgos i 2014 i regn, regn og enda mer regn!

En kikk på yr.no for Burgos viser noen våte og kjølige to første etapper, fredag og lørdag med ned mot 9°C på lørdag. Vel, det ser ut som vi for bruk for alle slags bekledningstyper og begge typer sko. Jeg holdt nesten på å hekte fjell-luen ned fra kroken!
Ut fra værstatistikkene kunne vi risikere 1-2 dager med regn på en 8 dagers vandring, nå får vi garantert 2 dager allerede i starten.

Riktignok gir yr.no store forhåpninger om lettelse i antrekket i dagene som kommer og etter å ha sjekket det spanske eltiempo.es som varsler enda lengre fram, ser vi at det vil bli gode muligheter for å tørke opp! Det vil bli opphold og rett så høye temperaturer neste uke, opp i mot 30°C, og sikkert over det også.

I dag får vi finne fram og sjekke utstyret for å se om noe må erstattes eller kompletteres. Så for vi gjøre eventuelle nødvendige innkjøp i morgen.

Vi føler vel at det meste er under kontroll og at vi har et mer avslappet forhold til selve pakkingen enn før de forrige turene.

Men det er vel da det er lettest å glømme noe!

La Meseta

Er det noe som sies å sette preg på de etappene vi skal gå denne gangen så er det "La Meseta" høysletta som egentlig dekker det meste av Spanias indre. Det er ei forholdsvis trelaus og tørr og flat høyslette som er delt av fjellkjeden "Sistema Central" omtrent midt i landet. Det er den nordligste delen, der vi skal gå som ligger høyest, løypeprofilene er ganske flate og ligger på mellom 800 og 950 moh.
Tørt ja, men det regner tydeligvis der også!
Vi er jo litt spent på denne "berømmelige" Mesetaen, er den betagende eller bare kjedelig,?  Vi har hørt begge deler.
Jeg har jo tatt toget mellom Barcelona og Madrid noen ganger og vi har tatt toget fra Burgos til Madrid og på begge togstrekningene kjører vi gjennom deler av Mesetaen. Jeg syns det ser tørt og øde ut, spesielt på den sørlige delen på togturen fra Barcelona.
Men det blir nok en annen opplevelse som "turismo slow" langs "El Camino"
Det skal jo til og med regne de første dagene!

Om Castilla

Det er landskapet Castilla som okkuperer mesteparten av "La Meseta". Det er administrativt sett delt i to:

Castilla y León nord for Sistema Central og Madrid og

Castilla - La Mancha sør for disse.

Det var for øvrig på et sted i La Mancha hvor Don Quijote fant en gruppe vindmøller som han mistok som kjemper og angrep i full gallop med et noe sårende og patetisk resultat!

Jeg var faktisk der oppe på haugen og så på noen gamle vindmøller der hvor (eller kanskje et av de stedene) det sies at Don Quijotes ikke fullt så heroiske kamp mot disse sto. Det var en gang på syttitallet. Det er for øvrig et lite tankekors at av verkets over 1000 sider på to bind (de kom ut i hhv 1605 og 1615) er det stort sett bare episoden med vindmøllene som folk flest har kjenskap til.

Den er på én side, knapt en side!  - Altså en promille av boken.

Men den har jo skapt uttrykket "som å slåss mot vindmøller"  og det er jo aktuelt også i dag.

Kanskje spesielt i dag!

Nåvel, det var jo en digresjon og vi skal heller ikke innom der på vandringen.

Det Castilla vi skal gjennom er Regionen "Castilla y León" , som er delt opp i 9 provinser, hvorav vi skal gjennom tre: Burgos, Palencia og León. 

Provinsen León strekker seg for øvrig helt opp til grensen til Galicia rett før  O'Cebreiro.

Hovedstaden i regionen er "Valladolid" med  &&&&&&&&&0303905.&&&&&0303 905 innbyggere i 2015, noe som gir 13.plass på rankinglista i Spania. Den er den største byen i Nordvest-Spania.

Burges (177.100 /2015) og León (127817/2015) som er våre utgangs- og ankomstbyer, er mye mer interessante historisk sett.

Castilla som politisk enhet oppsto først som "Condado de Castilla", et grevskap der "el conde" (greven) etter dagens sjargong "rapporterte" til kongen av León.  
Dvs at han på feudalt vis hadde sverget troskap til kongen og fått styre grevskapet etter eget skjønn mot å stille utrustede hester og menn når kongen befalte det.

Slik så det ut rundt år 1000. Castilla som grevskap under León.

Fra starten som Condenado rundt 860 utvidet Castilla og styrket seg kraftig de nærmeste tiårene slik at grevskapet først ble gjort arvelig i 931 og deretter å bli erklært som et eget kongerike i 1065, beliggende mellom  León og Aragón. Da etter at grevskapet i noen år hadde vært underlagt kongedømmet Navarra!

Forvirret?!

De vanligste metoder for utvidelse var på den tiden kriger eller giftermål og arv.  Derfor ser vi også at riker i middelalderen blir slått sammen, blir delt og slått sammen igjen, eller med andre. 
Det ble reist mange befestede slott eller borger for å sikre de utvidete områdene og det er disse borgene - "castillos" som er den etymologiske bakgrunnen for "Castilla".

På et tidspunkt har vi altså fire kristne kongedømmer: León, Castilla, Navarra og Aragón. I tillegg til har vi "Condado de Barcelona" som ligger under Karolingerne (Etterfølgerne etter Karl den store).

Men største delen av den Iberiske halvøy er fremdeles underlagt maurerne eller "Los Moros" som de oftest kalles i Spania.

Det er vel på tide å korrigere den misoppfatning de fleste har om maurerne. Det vi sitter igjen fra historie  på skolen er at disse krigerske muslimene sveipet over svære området fra Damaskus via Nord Afrika, opp over Iberia til de blei stoppa ved Poitiers i Frankrike i 732.
Det er riktig, de gjorde det på ganske kort tid!
Men det betyr ikke nødvendigvis, som noen påstår, at hvis ikke Karl Martell hadde stoppet muslimene der og da, så hadde vi i dag vært muslimske heile bunten.
Det er mangel på forståelse av både historie og hvilke faktorer som virker og virket inn på samfunnene.

Maurerne hadde forholdsvis lett spill i Spania fordi de vestgotiske aktørene der var i konflikt med hverandre og i oppløsning.

Det har vist seg før og også seinere at en ting er å erobre fort og effektivt, en annen ting er å beholde det som en enhet med alle de utfordringer som finnes, avstand til marksentrum. logistikk, samhold og fellesfølelse er nøkkelord.

Maurerne tilførte de erobrede områdene mye stor kultur, arkitektur, vitenskap og teknologi og også litteratur, men de evnet ikke å holde det svære riket sammen. Først ble det opprettet et eget Kalifat i Córdoba deretter falt det sammen og den mauriske delen av Spania blei delt opp i mange små kongedømmer - "taífas". Den første perioden med slike småriker kom rundt 1030. Deretter kom et ny dynasti som underla seg hele maurerverden. På 1100 tallet ble dette riket igjen spillet opp i taífas", etterfulgt av enda et dynasti og en ny omgang med taifas.

Som vi ser så var ikke historien slik som skolehistorieboka ville ha oss til å tro. Det var ikke et mektig "grønt" teppe av et rike som strakte seg fra Damaskus til Pamplona. Det varierte som vi har vært inne på, men til tider var det så svakt at de "kristne" kunne gjøre store territoriale framskritt.

Det var særlig Castilla som ledet an i disse kampene, Aragón som var et kyst- og sjøfarerrike var mer interessert i å ta besittelser i Middelhavet, som Mallorca og resten av Balearene. Navarra hadde nådd "middagshøyden" og León var allerede gått sammen med Castilla.

Det mest avgjørende slaget sto ved Navas de Tolosa nær Jaén (Andalucía) i 1222. Etter det slaget var det ikke noe futt igjen i maurerne, selv om de av diverse årsaker holdt Granada til 1492.

Etter et giftermål ved Castilla og Aragon forent til et rike (1479) og noe seinere ble også Navarra innlemmet.

Spania var oppstått som politisk enhet. Samtidig startet perioden

som kolonimakt, en gullalder i kunst og litteratur.
"Siglo de Oro".

Hvorfor dvele så mye med dette i en blogg om Veien til Santiago?

Fordi det henger sammen!

Ut fra denne lille skissen av den politiske utviklingen i de første århundrene etter at Pilegrimsvandringen til Santiago startet, har jeg prøvd å vise hvordan disse forholdene var på den tiden.

Først og fremst gir den inntrykk av at det var kompliserte  maktforhold og en svært urolig tid.

Det interessante er jo å studere de prosesser som virket inn på utviklingen både av selve pilegrimsvandringen og samfunnet rundt og hvordan det hele henger sammen.

Men det er en lengre historie som jeg i kortversjon må komme til i et seinere innlegg. En lengre analyse av dette er for stort for bloggformatet, men det er et interessant felt som jeg gjerne vil bryte meg ned i.

Dette innlegget bærer nok preg av å være en kladd. en kladd med stor sannsynlighet for feil og unøyaktigheter , men som jeg likevel velger å publisere nå da det er kort tid igjen til vi drar av gårde.

Så får jeg heller foreta nødvendige justeringer seinere.

5 dager igjen - Som deg, vesle stein

De siste dagers endeløse meglinger på overtid i flysektoren satte sine spor og har lagt en demper på bloggeriet, men heldigvis kom de seg gjennom slalåmportene og ut på den andre siden med et papir begge parter... (well,you know the drill!)

Som deg, vesle stein (dikt)

Under de mange timers vandring hender det ofte at det dukker opp sanger i hodet, kanskje inspirert av føttenes taktfaste slag på underlaget. Denne takten blir ofte til en sang inne i deg. Som regel blir den værende inne i skallen, men noen ganger bryter det bare ut og det blir til en mer eller mindre sonor lytteropplevelse for min kone og medvandrer. Mest mindre er jeg redd :).

Andre ganger dukker det opp ett dikt.
Et slikt dikt som det nedenfor dukket opp etter noen endeløse timer med grusvei:

Således er mitt liv,

stein,

som deg. Som deg,

vesle stein;

som deg,

lette stein;

som deg,

stein som triller

på veiene

og på stiene;

som deg,

ydmyke pukkstein på veiene;

som deg,

som på dager med uvær

synker

ned i jordas gjørme

og så

gnistrer

under hovene

og under hjulene:

som deg, som ikke kunne brukes

som stein

til en pengebørs,

ei heller som stein til en rettsbygning

ei heller som stein til et palass

ei heller som stein til en kirke;

som deg,

eventyrlystne stein,

som deg

som kan hende er laget

bare for en slynge,

vesle og lette

stein.

Mye livsfilosofi i denne !

Men jeg må med en gang innrømme at dette er ikke mitt verk!
Bare oversettelsen.

Originalen heter "Como tú" og er av León Felipe (11.april 1884 - 18.september 1968) skrevet i 1962. Det ble, som flere andre spanske dikt brakt til meg gjennom visesangeren Paco Ibañez på tidlig 70-tall.
Det lyder slik:

Así es mi vida,

piedra,

como tú. Como tú,

piedra pequeña;

como tú,

piedra ligera;

como tú,

canto que ruedas

por las calzadas

y por las veredas;

como tú,

guijarro humilde de las carreteras;

como tú,

que en días de tormenta

te hundes

en el cieno de la tierra

y luego

centelleas

bajo los cascos

y bajo las ruedas;

como tú, que no has servido

para ser ni piedra

de una lonja,

ni piedra de una audiencia,

ni piedra de un palacio,

ni piedra de una iglesia;

como tú,

piedra aventurera;

como tú,

que tal vez estás hecha

sólo para una honda,

piedra pequeña

y

ligera...

Trykk på linken for Paco Ibáñez synger "Como tú"

og så dum var jeg at jeg solgte denne LPen  sammen med resten av vinylsamlingen min på 80-tallet"!

Nå er det ikke mulig å skaffe den, heller ikke på CD!

9 dager igjen - Hvor lang tid bruker vi på etappene?

Skeiv og på støle bein, med det går på fram i brukbart tempo!
(Bildet er tatt i 2014 på vei til Pamplona)

Hvor lang tid bruker vi på etappene?

For å kunne svare på dette må vi en nesten svare som han grekeren med fablene, Æsop, som svarte "gå!" på et tilsvarende spørsmål.

Hvorpå vandreren som hadde stilt spørsmålet, litt snurt begynte å gå. Like etterpå ropte Æsop svaret etter ham; hvor lang tid det ville ta ham å nå bestemmelsesstedet. Æsop måtte jo se hvor fort han gikk!

Det er jo vanskelig å legge ut noen standard "mal" for hvor lang tid en kan påregne på hver etappe da det ute på "caminoen" er pilegrimer med høyst forskjellig fysisk form og alder.

Noen veldig få har jeg sett jogge, hvor lenge de holdt vet jeg ikke, men de fleste har et rimelig greit gå-tempo. Du vil også se de som sliter med formen eller en skade mm, men som med en imponerende stamina og utholdenhet kommer i mål etappe etter etappe. Disse pleier normal å starte tidlig og ta korte pauser og er gjerne i mål ikke så veldig lenge etter oss.

Hva er så et "rimelig greit gå-tempo"?

Den "standarden" jeg nå setter opp må være satt med utgangspunkt i våre egne erfaringer.

På treningsturene hjemme ligger jeg på mellom 9.00 og 10.00 minutt pr km.

Noen ganger litt under, som i dag da jeg prøvde den nye turstien ved Hafrsfjorden og gjorde 12,25 km på 2:01,26 inkludert noe fotografering på de siste 6 km. På utferden brukte jeg 53:48 på 6:00 km. En fin treningstur og en slags generalprøve.

Alderen har jo krevd sitt, bevegelsene er tregere og "spensten er som en tepose" (sitat hentet fra en fotballkommentator), men dette er "cruiser-speeden som kan holdes en god stund.   

Altså 6 km pr time, da gjøres vel en gjennomsnitts "camino"-etappe på 23km unna på ca 4 timer?

Men slik blir det ikke!  Det kan det være mange årsaker til. Den toale lengden du skal gå, mil etter mil, dag etter dag, heten, ryggsekken osv. Men kanskje det viktigste; dette er ikke en treningstur. du går etter hva som er behagelig og du skal nyte det du gjør. Du skal ha tid til å se, samtale og tenke!  Noen ganger senker du litt på tempo og går sammen en stund og veksler noen ord med noen du har tatt igjen.

Noen mennesker, blant annet jeg selv må alltid telle, beregne og budsjettere. Er du som meg, kan det være en god begynnelse å beregne 15 minutt pr km. i effektiv gange. Vi går nok vanligvis litt fortere, men du må heller ikke la "skjemaet" bli noe stress, men heller et hjelpemiddel til å beregne når du kommer fram, og når du må starte for å komme fram før det f.eks. begynner å bli for hett.

Så, 4 km i timen, på en gj.snitts 23 km blir det 5,5-6 timer gange.

I tillegg må du beregne vannpauser hver 5.km, totalt ca 30 minutter en lunchpause på 30 minutter og til slutt en "kulturpause" på ca 1 time.

Kulturpauser er alle stopp du gjør for å besøke kirker og historiske steder eller minnesmerker eller annet av interesse, også de stopp du gjør for å fotografere. Noen ganger byr anledningen seg til å delta på en messe i en kirke du passerer underveis. Alt dette er "budsjettert" som kulturpauser.

Totalt må du da regne med 7,5 - 8 timer på en gjennomsnittetappe.

For all del, vi stresser  særlig ikke med å holde skjema, men det gir en pekepinn hvordan vi ligger an i løypa.

Vel, nå seg jeg av notatene fra forrige tur at vi nok gjorde noen etapper av tilsvarende lengde opptil et par timer raskere inn dette, men da uten særlig lange kulturpauser, litt kortere lunch og vannpauser og kanskje ned mot 12 minutt pr km på enkelte partier, men så vidt jeg husker var det mange kjølige morgener på den vandringen med gode temperaturer å holde et jevnt godt tempo i.