Katedralen i Burgos eller mer nøyaktig "La Catedral de Santa María de Burgos" er et greit utgangspunkt for dagens etappe, men vi startet ved hotellet litt lenger nede i gata.
Den ble påbegynt allerede i 1221, men fikk betydelige oppgraderinger i siglo XV og XVI dvs på 1400- og 1500-tallet og også restaurert på 1800- og 1900- tallet.
Katedralen blei satt på verdensarvlisten til UNESCO i 1984 og inneholder bl.a. graven til frihetshelten "El Cid".
 |
Bilen fra Jacotrans observert utenfor hotellet 08:31. Fristen for å sette ned ryggsekkene for transport er kl 08:00.
I den forbindelse må jeg bare si at Jacotrans fungerte utmerket. Vi hadde bestilt og betalt hele arrangementet med Jacotrans på forhånd og slapp så all maset med å ringe dem for avhenting og finne de nøyaktig antall euroer som skulle opp i posen. Dessuten sparte vi 1€ pr sekk pr etappe. Normal takst er 7€ pr sekk, vi betalte 6€.
Jacotrans kan også ordne med taxi og, hørte vi av en av de andre pilegrimene, du kunne også leie sykkel gjennom dem eller en av deres samarbeidspartnere, for en eller flere etapper, men det var forholdsvis dyrt.
***
Vi kom oss omsider ut på Veien ved vårt hotell H****Palacio de los Blasiones kl 08:55.
 |
 |
| Typisk bybilde i kvartalene rundt katedralen. |
 |
| Ingeleiv "en marcha" - i vinterutstyr! |
 |
| Solar del Cid - Et solur til minne om "El Cid" |
 |
| Artig veimerke |
 |
| Melkekjerringa - en av mange menneskeskulpturer i Burgos |
"Domingo de la Calzada.
Inginiero del Camino"
Santo Domingo er også skytshelgen for sivile ingeniører, for arbeid på veier, kanaler og havner.
Etter ca en times gange, inkludert mange fotopauser, kommer vi til denne statuen av "El Peregrino" fra 2004. Den står ved inngangen til Universitetsområdet i Burgos.
Gjennom universitetsområdet med flere bygninger, og så omsider, etter en dryg time, på vei ut av byen
Ute på landet, vi krysser motorveien ved Villalbilla etter 7,5 km
Vi nærmer oss Tardajos (900 innb)
Og ut igjen på La Meseta
Ermita de Nuestra Señora del Monasterio like utenfor Rabé.
Så bærer det oppover:
En liten vannpause ved Fuente de Praotorre etter 15,6 km
Folka i uærskuret er på kjøretur med esel! Både esel og passasjerer tar seg en rast
videre oppover
og oppover
.og oppover
Oppe på toppen 950 moh. Vi så tydelige tegn etter gårsdagens regn på veien. Noen steder var pyttene så store at vi kom i kontakt med søla. Det var skikkelig sørpete, klistrete, seigt og sleipt. Det ga oss en slags idé om hvordan det er å gå når dette veiunderlaget blir skikkelig fuktet av regn!
Det har jeg bare fått beskrevet, men heldigvis ikke opplevd selv på nesten 30 etapper.
Det har regnet, jovist, men av en eller annen grunn helst når vi har hatt hardt underlag, som asfalt og hard grus.
Så nedover mot dagens mål, Hornillos del Camino med 70 registrerte "sjele", "alle" jobber på herberger, gjestehus eller barer, så det ut til. Det er skyer i horisonten, men ..
I et anfall av optimisme trodde vi at vi kunne nå Hornillos del Camino som vi se langt der framme etter vi kom over bakkekammen på Alta Meseta (950 moh) og kobla inn det vi hadde av turboen for å nå fram i tørr tilstand, men tapte med 700m!
Først en dråpe, så et par til, og så kom hele massen ca 700m før byen. Vi var da kommet ned på "asfalten".
Vi var framme i Hornillos etter 21km ca 14:45. Etter en pause med litt mat ordnet en hyggelig herbergekar med at hotellet vårt oppe på Isar hentes oss. Det ligger ca 3 km fra Hornillos, ikke noe strekning å gå for en vandrer, men vi var gjennomblaute og sa ja takk da herbergeverten tilbød seg å ringe...
Hotel Rural La Consulta De Isar - 6 rom
Noen bilder fra Isar:
Prisliste over kirkelige handlinger:
Noen gamle, forlatte hus
Vi ser på "gammel-kjerka". Den var stengt, muligens av sikkerhetshensyn ?!
Til middag var det 5 bord. Ingeleiv og jeg kom sist ned og ble hilset hjertelig velkommen med "¡Hola!" av alle som satt der fra før. Det var Hoberto og María, meksikanere som bodde i California, Andrew og kone som jeg ikke helt husker navnet på, skotter som bodde i Dubai. Ingeleiv og jeg på det tredje bordet. Svigermor "Brenda" med svigerdatter, australienere som faktisk bodde i Australia på det fjerde og så Roy fra Irland, som også faktisk var ire! på det femte bordet. Praten var kommet til et visst nivå allerede da vi kom, men de var flinke til å involvere oss som både var nykommere for kvelden og på ruten. Jeg fikk til og med praktisert spansk med de californiserte meksikanerne!
Middagen varte enger enn planlagt og det blei rett så lystelig rundt bordene i det lille lokalet. En syttifem-flaske brandy som en eller annen hadde betalt for dukket plutselig opp på bordet. Ingeleiv og jeg holdt oss unna med tanke på hva som ventet dagen etter, men stemningen steig. Svigermor "Brenda" fikk seg nok en runde eller to for "meget" og tenderte til å bli "aldeles", derav det navnet hun fikk av meg (internt): "Brenda" av brandy, altså.
En fin kveld som var verdt det at jeg kun fikk med meg de siste minuttene av Eurocopa-kampen den kvelden!
Og hva var poenget med å skrivet om dette? Jo, hele evenementet bidro til å sveise oss sammen. Selv om vi gikk for oss selv,traff vi hverandre, alle sammen, mange ganger de nærmeste dagene, snakket sammen og ga hverandre råd og hjelp, trøst og oppmuntring. Ja til og med etter åtte dager traff vi både meksikanerne og australienerne på Paradoren i León!
 |
På plaketten under statuen står det:
"Cuando el viaje llegue a su fin
saldrá la estrella de la tarde
y las armonías del crepúsculo
se abrirán ante el pórtico del rey".
|
Ute på landet, vi krysser motorveien ved Villalbilla etter 7,5 km
Vi nærmer oss Tardajos (900 innb)
God og mett etter lunch på "La Casa de Bellí", Tardajos etter 10,6 km
Inn i Rabé de las Calzadas (200 innb.) - 13 km
Ermita de Nuestra Señora del Monasterio like utenfor Rabé.
 |
| Joda, litt variasjon i "utsikten" var det jo... |
Det har jeg bare fått beskrevet, men heldigvis ikke opplevd selv på nesten 30 etapper.
Det har regnet, jovist, men av en eller annen grunn helst når vi har hatt hardt underlag, som asfalt og hard grus.
I et anfall av optimisme trodde vi at vi kunne nå Hornillos del Camino som vi se langt der framme etter vi kom over bakkekammen på Alta Meseta (950 moh) og kobla inn det vi hadde av turboen for å nå fram i tørr tilstand, men tapte med 700m!
Vi var framme i Hornillos etter 21km ca 14:45. Etter en pause med litt mat ordnet en hyggelig herbergekar med at hotellet vårt oppe på Isar hentes oss. Det ligger ca 3 km fra Hornillos, ikke noe strekning å gå for en vandrer, men vi var gjennomblaute og sa ja takk da herbergeverten tilbød seg å ringe...
 |
| Gatebilde med "Nykjerka" |
 |
| Fra "Nykjerka" |
Vi ser på "gammel-kjerka". Den var stengt, muligens av sikkerhetshensyn ?!
Til middag var det 5 bord. Ingeleiv og jeg kom sist ned og ble hilset hjertelig velkommen med "¡Hola!" av alle som satt der fra før. Det var Hoberto og María, meksikanere som bodde i California, Andrew og kone som jeg ikke helt husker navnet på, skotter som bodde i Dubai. Ingeleiv og jeg på det tredje bordet. Svigermor "Brenda" med svigerdatter, australienere som faktisk bodde i Australia på det fjerde og så Roy fra Irland, som også faktisk var ire! på det femte bordet. Praten var kommet til et visst nivå allerede da vi kom, men de var flinke til å involvere oss som både var nykommere for kvelden og på ruten. Jeg fikk til og med praktisert spansk med de californiserte meksikanerne!
Middagen varte enger enn planlagt og det blei rett så lystelig rundt bordene i det lille lokalet. En syttifem-flaske brandy som en eller annen hadde betalt for dukket plutselig opp på bordet. Ingeleiv og jeg holdt oss unna med tanke på hva som ventet dagen etter, men stemningen steig. Svigermor "Brenda" fikk seg nok en runde eller to for "meget" og tenderte til å bli "aldeles", derav det navnet hun fikk av meg (internt): "Brenda" av brandy, altså.
En fin kveld som var verdt det at jeg kun fikk med meg de siste minuttene av Eurocopa-kampen den kvelden!
Og hva var poenget med å skrivet om dette? Jo, hele evenementet bidro til å sveise oss sammen. Selv om vi gikk for oss selv,traff vi hverandre, alle sammen, mange ganger de nærmeste dagene, snakket sammen og ga hverandre råd og hjelp, trøst og oppmuntring. Ja til og med etter åtte dager traff vi både meksikanerne og australienerne på Paradoren i León!
Følgende ble skrevet som et "direktereferat" om kvelden:
(Jeg har valgt å la det stå som det blei skrevet den gang, og har heller kommet med nye kommentarer og tilleggskommentarer på andre steder i blogginnlegget)
(Jeg har valgt å la det stå som det blei skrevet den gang, og har heller kommet med nye kommentarer og tilleggskommentarer på andre steder i blogginnlegget)
Hotellet, Rural la Consulta de Isar, ligger i en ganske forlatt landsby, Isar. Det hadde fem bord til middag noe som førte til god stemning og en noe meir fuktig kveld enn beregnet.
Ingeleiv og jeg var absolutt ikke blant de som for mest fram, men det blei fuktig og seint nok.
Hotellet var drevet av en mann, som gjorde alt!
Etter en halv mil var vi ute i bushen og Ingeleiv kunne lindre sine asfaltfiendtlige føtter med gange på grusvei.
Stort sett flatt , men de siste 7 km gikk vi over noe som kalles Alta Meseta - Høymeseta - hvor vi steg opp fra 800 moh til 950 moh, og så en liten nedstigning til Hornillos del Camino.
Siste del av turen stort sett på grusvei. Etappen er lettgått og den setningen er ikke avskrekkende, men høyden på opp i not 1000moh kan virke inn og dessuten var jeg forkjølet så jeg følte noen ganger at kondisen hang etter.
Før vi dro nedover ble jeg fortalt av en jeg spilte fjernsjakk med og som bor i Haro, La Rioja at de etappene som lå foran oss var ganske folketomme og preget av fraflytting. Traff du på mennesker så var det helst eldre. Det kan nok stemme selv om vi så noen ungdommer som hang rundt hotellet.
Forøvrig var det også tynt med pilegrimer her ute på veien, men det kan også skyldes at de andre hadde satt av sted, mens vi vurderte å stå opp. Vi kom av sted på "vanlig" tid sånn rundt 9 .
I følge Ingeleiv sin teller holdt vi en cruiser speed på rundt 5m/t. Vi holdt en rask lunch i Tarjados (900innb) etter 10km, noen vannpauser underveis og var framme i Hornillos del Camino etter rundt 21km rundt rundt 1500. Hornillos har ca 70 innbyggere, mens landsbyen Isar hvor vi bor, ser noe nedstengt ut. En del overnattende pilegrimer, men av befolkningen ellers. Fire eldre herrer som satt i baren på hotellet og spilte kort, to enda eldre damer som pynta og børsta støv i kjerka og så disse ungdommene.
Den gode stemningen ved middagsbordet førte til at jeg kun fikk med meg det siste kvarteret av España 3 Turquía 0, men OK.
Det er spådd opphold i dag så jeg får ta fram racerskoene. Håper det stemmer, for de forrige lørdagsvarslene tydet på noe nedslepp fra oven.
Det er, som ventet forferdelig tregt Internett her så bilder må vente...
¡Hasta luego!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar