2 dager igjen - regn i vente - La Meseta -Om Castilla

2 dager igjen - regn i vente:

¡Lluvia, lluvia y más lluvia!

På vei gjennom Santovenia på siste etappe mot Burgos i 2014 i regn, regn og enda mer regn!

En kikk på yr.no for Burgos viser noen våte og kjølige to første etapper, fredag og lørdag med ned mot 9°C på lørdag. Vel, det ser ut som vi for bruk for alle slags bekledningstyper og begge typer sko. Jeg holdt nesten på å hekte fjell-luen ned fra kroken!
Ut fra værstatistikkene kunne vi risikere 1-2 dager med regn på en 8 dagers vandring, nå får vi garantert 2 dager allerede i starten.

Riktignok gir yr.no store forhåpninger om lettelse i antrekket i dagene som kommer og etter å ha sjekket det spanske eltiempo.es som varsler enda lengre fram, ser vi at det vil bli gode muligheter for å tørke opp! Det vil bli opphold og rett så høye temperaturer neste uke, opp i mot 30°C, og sikkert over det også.

I dag får vi finne fram og sjekke utstyret for å se om noe må erstattes eller kompletteres. Så for vi gjøre eventuelle nødvendige innkjøp i morgen.

Vi føler vel at det meste er under kontroll og at vi har et mer avslappet forhold til selve pakkingen enn før de forrige turene.

Men det er vel da det er lettest å glømme noe!

La Meseta

Er det noe som sies å sette preg på de etappene vi skal gå denne gangen så er det "La Meseta" høysletta som egentlig dekker det meste av Spanias indre. Det er ei forholdsvis trelaus og tørr og flat høyslette som er delt av fjellkjeden "Sistema Central" omtrent midt i landet. Det er den nordligste delen, der vi skal gå som ligger høyest, løypeprofilene er ganske flate og ligger på mellom 800 og 950 moh.
Tørt ja, men det regner tydeligvis der også!
Vi er jo litt spent på denne "berømmelige" Mesetaen, er den betagende eller bare kjedelig,?  Vi har hørt begge deler.
Jeg har jo tatt toget mellom Barcelona og Madrid noen ganger og vi har tatt toget fra Burgos til Madrid og på begge togstrekningene kjører vi gjennom deler av Mesetaen. Jeg syns det ser tørt og øde ut, spesielt på den sørlige delen på togturen fra Barcelona.
Men det blir nok en annen opplevelse som "turismo slow" langs "El Camino"
Det skal jo til og med regne de første dagene!

Om Castilla

Det er landskapet Castilla som okkuperer mesteparten av "La Meseta". Det er administrativt sett delt i to:

Castilla y León nord for Sistema Central og Madrid og

Castilla - La Mancha sør for disse.

Det var for øvrig på et sted i La Mancha hvor Don Quijote fant en gruppe vindmøller som han mistok som kjemper og angrep i full gallop med et noe sårende og patetisk resultat!

Jeg var faktisk der oppe på haugen og så på noen gamle vindmøller der hvor (eller kanskje et av de stedene) det sies at Don Quijotes ikke fullt så heroiske kamp mot disse sto. Det var en gang på syttitallet. Det er for øvrig et lite tankekors at av verkets over 1000 sider på to bind (de kom ut i hhv 1605 og 1615) er det stort sett bare episoden med vindmøllene som folk flest har kjenskap til.

Den er på én side, knapt en side!  - Altså en promille av boken.

Men den har jo skapt uttrykket "som å slåss mot vindmøller"  og det er jo aktuelt også i dag.

Kanskje spesielt i dag!

Nåvel, det var jo en digresjon og vi skal heller ikke innom der på vandringen.

Det Castilla vi skal gjennom er Regionen "Castilla y León" , som er delt opp i 9 provinser, hvorav vi skal gjennom tre: Burgos, Palencia og León. 

Provinsen León strekker seg for øvrig helt opp til grensen til Galicia rett før  O'Cebreiro.

Hovedstaden i regionen er "Valladolid" med  &&&&&&&&&0303905.&&&&&0303 905 innbyggere i 2015, noe som gir 13.plass på rankinglista i Spania. Den er den største byen i Nordvest-Spania.

Burges (177.100 /2015) og León (127817/2015) som er våre utgangs- og ankomstbyer, er mye mer interessante historisk sett.

Castilla som politisk enhet oppsto først som "Condado de Castilla", et grevskap der "el conde" (greven) etter dagens sjargong "rapporterte" til kongen av León.  
Dvs at han på feudalt vis hadde sverget troskap til kongen og fått styre grevskapet etter eget skjønn mot å stille utrustede hester og menn når kongen befalte det.

Slik så det ut rundt år 1000. Castilla som grevskap under León.

Fra starten som Condenado rundt 860 utvidet Castilla og styrket seg kraftig de nærmeste tiårene slik at grevskapet først ble gjort arvelig i 931 og deretter å bli erklært som et eget kongerike i 1065, beliggende mellom  León og Aragón. Da etter at grevskapet i noen år hadde vært underlagt kongedømmet Navarra!

Forvirret?!

De vanligste metoder for utvidelse var på den tiden kriger eller giftermål og arv.  Derfor ser vi også at riker i middelalderen blir slått sammen, blir delt og slått sammen igjen, eller med andre. 
Det ble reist mange befestede slott eller borger for å sikre de utvidete områdene og det er disse borgene - "castillos" som er den etymologiske bakgrunnen for "Castilla".

På et tidspunkt har vi altså fire kristne kongedømmer: León, Castilla, Navarra og Aragón. I tillegg til har vi "Condado de Barcelona" som ligger under Karolingerne (Etterfølgerne etter Karl den store).

Men største delen av den Iberiske halvøy er fremdeles underlagt maurerne eller "Los Moros" som de oftest kalles i Spania.

Det er vel på tide å korrigere den misoppfatning de fleste har om maurerne. Det vi sitter igjen fra historie  på skolen er at disse krigerske muslimene sveipet over svære området fra Damaskus via Nord Afrika, opp over Iberia til de blei stoppa ved Poitiers i Frankrike i 732.
Det er riktig, de gjorde det på ganske kort tid!
Men det betyr ikke nødvendigvis, som noen påstår, at hvis ikke Karl Martell hadde stoppet muslimene der og da, så hadde vi i dag vært muslimske heile bunten.
Det er mangel på forståelse av både historie og hvilke faktorer som virker og virket inn på samfunnene.

Maurerne hadde forholdsvis lett spill i Spania fordi de vestgotiske aktørene der var i konflikt med hverandre og i oppløsning.

Det har vist seg før og også seinere at en ting er å erobre fort og effektivt, en annen ting er å beholde det som en enhet med alle de utfordringer som finnes, avstand til marksentrum. logistikk, samhold og fellesfølelse er nøkkelord.

Maurerne tilførte de erobrede områdene mye stor kultur, arkitektur, vitenskap og teknologi og også litteratur, men de evnet ikke å holde det svære riket sammen. Først ble det opprettet et eget Kalifat i Córdoba deretter falt det sammen og den mauriske delen av Spania blei delt opp i mange små kongedømmer - "taífas". Den første perioden med slike småriker kom rundt 1030. Deretter kom et ny dynasti som underla seg hele maurerverden. På 1100 tallet ble dette riket igjen spillet opp i taífas", etterfulgt av enda et dynasti og en ny omgang med taifas.

Som vi ser så var ikke historien slik som skolehistorieboka ville ha oss til å tro. Det var ikke et mektig "grønt" teppe av et rike som strakte seg fra Damaskus til Pamplona. Det varierte som vi har vært inne på, men til tider var det så svakt at de "kristne" kunne gjøre store territoriale framskritt.

Det var særlig Castilla som ledet an i disse kampene, Aragón som var et kyst- og sjøfarerrike var mer interessert i å ta besittelser i Middelhavet, som Mallorca og resten av Balearene. Navarra hadde nådd "middagshøyden" og León var allerede gått sammen med Castilla.

Det mest avgjørende slaget sto ved Navas de Tolosa nær Jaén (Andalucía) i 1222. Etter det slaget var det ikke noe futt igjen i maurerne, selv om de av diverse årsaker holdt Granada til 1492.

Etter et giftermål ved Castilla og Aragon forent til et rike (1479) og noe seinere ble også Navarra innlemmet.

Spania var oppstått som politisk enhet. Samtidig startet perioden

som kolonimakt, en gullalder i kunst og litteratur.
"Siglo de Oro".

Hvorfor dvele så mye med dette i en blogg om Veien til Santiago?

Fordi det henger sammen!

Ut fra denne lille skissen av den politiske utviklingen i de første århundrene etter at Pilegrimsvandringen til Santiago startet, har jeg prøvd å vise hvordan disse forholdene var på den tiden.

Først og fremst gir den inntrykk av at det var kompliserte  maktforhold og en svært urolig tid.

Det interessante er jo å studere de prosesser som virket inn på utviklingen både av selve pilegrimsvandringen og samfunnet rundt og hvordan det hele henger sammen.

Men det er en lengre historie som jeg i kortversjon må komme til i et seinere innlegg. En lengre analyse av dette er for stort for bloggformatet, men det er et interessant felt som jeg gjerne vil bryte meg ned i.

Dette innlegget bærer nok preg av å være en kladd. en kladd med stor sannsynlighet for feil og unøyaktigheter , men som jeg likevel velger å publisere nå da det er kort tid igjen til vi drar av gårde.

Så får jeg heller foreta nødvendige justeringer seinere.