Etappe 2 (13) - Hornillos del Camino - Castrojeriz 18.juni 2016 - 20 km

11.08 2016 - oppdatert

Hotellbilen er klargjort for å transportere overnattende pilegrimer ned de tre kilometrene til Hornillos. Avgang 08:00

 Hornillos del Camino, 60 innbyggere og 820 moh.

 Dette er hovedgata.

 Verten (sjåføren) slapp oss av i Hornillos og takket for besøket. Han hadde morret seg stor i går!

 Isar-gjengen på vei ut av "byen". Vi kom avgårde kl 08:17.

De første kilometrene gikk oppover ca 100 høydemeter. Opp til ca 920 moh.

"Meseta alta" er ei for det meste trelaus slette som med sine langbølgete jordbruksområder kunne ligne litt på Danmark, men det var ingen bygninger å se. 

 Her går det oppover mot toppen.

 Det skal for det meste være hvete (trigo) de dyrker her, så dette er nok hvete!

 Det var også andre små vekster langs veien.

Så nedover igjen et stykke, ned mot elven río San Bol. Overraskende grønt her oppe !

Siden vi var så tidlig ute i dag så vi andre pilegrimer stort sett heile veien, både de "gamle" fra Isar og "nye".

I dag dukket også sykkelpilegrimene opp! Normalt går det greit for seg og med en hyggelig "buen camino" i forbifarten, men noen ganger, når det er smalere og mye mer uoversiktlig enn her, så kan det være litt skummelt.

Det er ingen byer, steder eller vannhull før vi er i Hontanas etter ca halv etappe, men her er i alle fall et veikryss! Vi er på ca 7,5 km og skal nå litt oppover før det bærer nedover igjen til Hontanas.

og et langt stykke med flat vei, med en vindmølleskog i bakgrunnen.

Så endelig den siste nedoverbakken til Hontanas. Hontanas har hele 70 innbyggere:

Folkene på Høg-Meseta bor ikke overraskende i landsbyer som gjerne ligger nede i en lun lomme (Lommelun?) i landskapet.

Lunch på første sjappe i Hontanas,"Juan de Yepes" etter ca 10km.

Pilegrimer har en tendens til å svinge inn på første brukbare mulighet når en skal ha lunch eller pause. Vi treffer derfor som regel noen kjente eller i alle fall noen vi har sett før.

Etter en halvtime lunch med standard meny, pan baquette de jamón serrano, på vei ut av Hontanas.

etter en halvtime og ca 3 km - totalt 13 km - forbi noen ruiner - San Miguel.

En ny halvtime og vi nærmer oss San Antón.

Ruinas del Convento de San Antón Siglo XV

Ruiner av San Anton-klosteret fra 1400 tallet.

Det fungerte som kloster for San Antón-ordenen og som Pilegrimshospits.

For å sette dette i tidsperspektiv, så var det altså ikke lenge før Castilla og Aragón ble slått sammen til et rike og vi fikk begrepet "Kongedømmet Spania" ,som siden, i 1492 erobret Granada fra maurerne og gjorde slutt på deres siste rike på den iberiske halvøy, hvorpå  Colón (Columbus) fikk tillatelse og penger til å dra av gårde vestover for å finne en raskere rute til India.

Det bommet han jo på som vi vet.

 Etter 16,1 km

Arco de San Antón

Like etter San Antón ser vi Castrojeriz i det fjerne, ved foten av den kjegleformede åsen og med festningen på toppen.
I det bølgende landskapet som "La Meseta Alta" (Høg-Meseta) består av så ser vi noen ganger slike kjeglete åser eller nuter, noen av dem har en borg eller en borgruin på toppen, som her i Castrojeriz.
Denne er vel den mest utpregede og største av disse i dette distriktet.

Nesten framme, men "cola-pausen" er blitt en institusjon og et nødvendig påfyll før de siste kilometrene. 

Dagens siste pause tok vi ved inngangen til Castrojeriz, ved Colegiata de la Virgen del Manzano.

 På vei mot hotellet:

Framme ved hotellet etter 20 km ca kl 13:45.
Hotellet, "La Posada de Castrojeriz" består av to hus, "El Mesón" med bar,restaurant og noen rom, og "La Posada" hvor vi bodde, like borti gata.

 "La Posada" var "jobben", mens "El Mesón" var hobbien, sa verten. Han og noen kompiser var noen hyggelige karer som jeg fikk snakket en del med, men de hadde ikke noe særlig tro på historien om Santiago Matamoros som rydda opp og fikk snudd slaget ved Clavijo i 844, da han dukka opp og på sin stolte ganger  drepte en mengde "moros".

Her er "La Posada". Vårt rom er tydelig markert med ulltrøyer til lufting.

Etter en liten strekk på køya, dristet vi oss opp til høyden hvor "El Castillo"  ligger.

Vi angret ikke på det, riktignok blei det en ganske lang og bratt bakke som en ekstra "strafferunde" på dagens etappe, men vi blei belønnet med en fantastisk utsikt og en interessant rundtur på festningen.

Høyden hvor denne borgen ligger har vært et strategisk viktig sted i områdets tidligste historie. Både  celto-ibéerne, romerne,visigoterne og maurerne hadde sine forskansninger her.

I 746 erobret Alfonso I, konge av Asturias området fra araberne, men ved stadige offensive støt, forfulgte disse de kristne bosetningene. Det førte til at området blei lagt halvveis øde de neste 100 år. Til slutt erobret Alfonso III (Asturias) området og fikk gjenoppbygget festningen.

I de neste århundrene var den fortsatt er strategisk viktig sted i de utallige konfliktene og maktkampene som utspilte seg på halvøya.

Festningen ble mindre viktig fra 1500-tallet da landet var blitt samlet og blei forlatt i 1755 etter skadene den fikk ved et jordskjelv i Lisboa!

(Sier plakaten nedenfor).

 

 En fantastisk utsikt fra toppen av åsen. Her ser vi veien der vi skal gå neste dag.

Castrojeriz er en langstrakt liten by som ligger i en svak bue ved foten av åsen. Den er ca 1,5 km lang og har 845 innbyggere (2015). Byen ligger på 804 moh.

Etter at de kristne fikk endelig kontroll over området fungerte Castrojeriz som en av de best befestede og sikreste tilflukts- og overnattingssteder for middelalderens pilegrimer.

En veldig fin etappe.

Skiftende skydekke, men ikke regn. Ikke så veldig varmt, vi gikk fremdeles i langbukser og jeg også i en "micro light" vindjakke (jeg nevner ikke produsenten, da dette ikke er en produktplassering). For min del skyldes det nok også at jeg fremdeles var litt prega av forkjølelsen.

Det var årets beste etappe, har Ingeleiv konkludert med, og jeg får henge meg på den.

.