En ganske kort etappe under en stadig heitere sol. Morgenene er fine, ca 10°C og kanskje litt pluss, men fint vær til shorts. En ganske flat løype, men den steg jevnt oppover 50 m på 20 km.
Nesten umerkelig noen steder, men mer merkbart på slutten da vi var mer møre i skrotten.
 |
Klare til start utenfor hotellet kl 08:03
Første dag i shorts!
Styreren av hotellet var så stolt av plantene sine at hun ville ta bilder av oss utenfor huset.
|
Ut av Frómista gikk vi langs landeveien, men pilegrimene har sin egen "senda" - sti.
 |
| Her etter ca en halvtimes gange. |
En del av "El Camino" er i Palencia lagt langs landeveien. Det er en forholdsvis bein og lettgått trasé med hard grus som underlag. Her går kilometerne unna raskt unna og disse strekningene blir ofte kalt "Autopista de Peregrinos" - Pilegrim-motorvei!.
Raskt går det, men det er litt ensformig og støyete. Nå skal det sies at da vi gikk i juni,. var det ikke påtrengende mye trafikk på disse landeveiene
 |
| Autopista de Peregrinos. |
 |
| Mye trafikk på "autopistaen" ut av Frómista denne morgenen. |
Etter ca 4 km og en liten time med inkludert fotostopp, kom vi til Población de Campos og elva Río Ucieza",
Ved den der brua over Ucieza
var der en alternativ rute til "Motorveien", et alternativ som
innebar en fredelig tur på 11 km langs elva.
Vi holdt på å bomme på inngangen da vi i full fart raste over brua, men..
Ingeleiv sin skarpe observasjon av at vi ikke skulle gå over brua, men vende om til høyre, fikk oss på rett spor.
Vi holdt på å bomme på inngangen da vi i full fart raste over brua, men..
Ingeleiv sin skarpe observasjon av at vi ikke skulle gå over brua, men vende om til høyre, fikk oss på rett spor.
Der ja, nå var vi på rett spor. Bildet er tatt bakover mot Población de Campos, (135 innb. 2015)
Disse landsbyene på "La Meseta" har en tendens til synkende innbyggertall.
Blikket framover...
Stort sett et kornprodusent område, med milevis med åkre. Noen steder så vi kun korn og himmel på den ene siden.
Vamos a la milpa*) a la milpa del Señor,
Jesucristo invita a su cosecha de amor.
Brilla los maizales a luz del sol
Vamos a la milpa de la comunión.
Fra Nattverden i Misa Campesina (Bondemesse) av Carlos Mejia Godoy.
*) En "milpa" er en mellomamerikansk åkersystem hvor man lar jorden ligge brakk i flereår mellom hver periode man dyrker den.
Et slags svedjebruk. Der dyrkes det bl.a. mais, bønner og squash.
Etymologisk sett kommer ordet fra nahuatl, aztecernes språk og kan også oversettes med "maisåker".
Den norske oversettelsen kan bli som følger: (min versjon)
La oss gå til åkeren, til Herrens åker.
Jesus Kristus byr oss på sin kjærlighetshøst.
Maisåkrene glitrer i sollyset
La oss gå til Nattverdens åker.
"Nuvel", dette er ikke mais, men hvete. Likevel, dette var det verset som dukka opp i hodet mitt gjennom dette landskapet den dagen.
Det må sies at det ikke er noe særlig med variasjon her oppe på høysletta. Noen steder var det noen trær eller som grupper ned trær, for det neste var det ingen.
Med noen vakre blomster innimellom:
Etter 8km kom vi til:
Men i denne landsbyen fant vi ingenting å leske oss på, bare en flokk på 12 gjess som mente vi ikke hadde rett passord og ikke ville slippe oss forbi.
Vi snudde og gikk tilbake til stien langs elva.
Det førte til at vi tok både lunch og colapausen under ett i Villalcazar de Sirga etter 15 km og bare 5 km før mål.
Noen landsbyer er det jo langs løypa på disse etappene, men noen av de stedene vi hadde planlagt å skaffe vann var nedlagt. Gammel guidebok. Vi anbefaler derfor å ta med en ekstra liter vann på disse etappene. Det er som før sagt, et fraflyttingsområde.
Jeg vet ikke jeg, joda det blei stille og rolig. Men ei slik elv i et område med hester, kyr og andre dyr vil ikke uventet være en habitat for fluer og andre innsekter!
Det blei en del fluer.
Det blei mange fluer.
Det blei en helsikes masse plagsomme fluer!
 |
| Ingeleiv gjennom et område med fluer, klype- suge- og stikke-dyr. |
Etter å ha krysset og forlatt Rio Ucieza ved "Ermita de Nuestra Señora del Río" og kommet oss oppover mot denne, forsvant innsektplagene.
 |
| Ok, det er oppfattet, vi skal til venstre! |
 |
La Ermita de Nuestra Señora del Río ble bygget på 1700 taller (Siglo XVIII) på grunnen til eldre bygninger.
Vi har gått 12,8 km av dagens etappe.
*** |
Em annen señora på vei til Villacázar de Sirga for lunch.
Lunch på "El Palomar del Camino", Villalcázar de Sirga (215 innb. i 2015) etter 15 km.
Det blei en dryg lunch på en time.
Like ved kaféen, et "Palomar" - et dueslag, som nå blir benyttet som et utstillingssenter. Det er den hvite runde bygningen.
 |
| Utsikt mot landsbyen Villalcázar de Sirga fra terrassen til "El Palomar del Camino". |
Vi skal vel ikke la oss lure av reklamer fra det der firmaet, men det kan stemme med 419 km til Santiago, jevnført med andre kilder jeg har.
Ut på Pilegrimsmotorveien igjen. Hvordan veivesenet får det til å bli 463 km til Santiago, det lurer jeg på.
De siste km av etappene er ofte strevsomme, mye lange beine strekninger inn not byene som vi ser på lang avstand.
Clarion de los Condes, så nært, men dog så fjernt - iallfall 2km igjen.
 |
| Pilegrimsmonument i bronse av Carlos Díez Galán hilser velkommen til Carrión de los Condes. |
***
Framme ved hotellet, HS* La Corte, som ligger i løypa, etter 25,2 km og 6 timer. Et enkelt lite vertshus med et overraskende bra kjøkken!
Vi oppgraderte menyen og fikk et skikkelig bra måltid med bra vin.
 |
| Hotellet, og over gata, Kirken Santa María del Camino i Romansk stil fra 1100 tallet (sXII) |
 |
| Sett fra andre sida. |
og inne:
Som vi allerede har sett i mange byer, eget veivisermerke for "El Camino" i gata.
 |
| Ayuntamiento - Rådhuset |
 |
Iglesia de San Andrés Apostol sXVI - 1500 tallet
Renessanse-stil
|
En liten kveldstur ned til elva - Río Carrión.
Fra direkterapporten samme kveld:
Pilegrimene er som et eget samfunn til fots. Vi snakker, trøster, informerer og hjelper hverandre der det trengs. Vi treffer stort sett de samme vandrerne som vi møtte første dagen, og av og til noen nye.
I dag fikk vi vite hvem som hadde skaffet den ekstra brandyene som gjorde susen eller susete den der famøse kvelden i Isar.
Det var "Mex" , en ekte meksikaner med en skikkelig mexebart. En hyggelig kar, som vi har truffet mange ganger.
Altså, han hadde kjøpt ei flaske spansk brandy, fått kelneren til å sette den på bordet der vi satt og deretter gått og lagt seg. Flaska var tom neste dag...
Montezumas hevn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar