Det blei ikke regn. Både yr.no og svalene tok feil!
Temperaturen holdt seg "på varmt" heile natta og steig til 30°C+ på de siste kilometerne. Heile tida med sola steikende i nakken.
Det som redda dagen var at vi kom oss av gårde tidlig (07:10).
Det blei ei kort natt, for selv om vi la oss før andre omgang av Irland - Italia var kommet skikkelig i gang, ble det ikke noen snarlig søvn, mest fordi Mike fra Irland, også kalt "Leifen" fordi han lignet på en lokal kjendis fra traktene rundt der vi hadde hytta, hadde giret seg opp med øll og høyrøstet snakking til denne kampen, og da Irland skåret, kom han med et utbrudd som nok vekte heile huset... (Vel, vi forsto gledesutbruddet og han er alt tilgitt!)
****
Ute på gata har starten gått... følge pilene..
På stavangersk!
Hun hadde allerede vært ute en time og skulle ha vært på vei mot et sted på den alternative ruta på dagens etappe, men hadde på et eller annet vis rota seg bort til den traséen vi sjøl hadde valgt.
Joda, visste hvor vi var og vi hadde til og med funnet ut hvor vi skulle gå. Hun slo da følge med oss til nærmeste by ca 7 km unna og vi hadde en hyggelig prat.
Det er sagt og skrevet en god del om "sure" hunder på caminoen og det verserer nok en del historier om farlige hendelser i pilegrimsmiljøet, men sjansen for å dumpe bort i en slik er ikke stor.
De fleste hundene er bundet og selv om de særlig i Galicia flere steder har et meir avslappet forhold til det å binde bikkja, så er disse tydeligvis i godt humør. Vanligvis gidder de ikke se på deg en gang.
Denne karen ga lyd fra seg i fra skuret, men jeg tror det var mer av kjedsomhet enn det at han skulle "ta" oss,
Eller var det fint lite bikkjer å se på disse etappene over La Meseta Alta.
Inn i El Burgo Ranero etter 7,6 km
(767 innbyggere (2015), men som ellers her "oppe", med en synkende tendens.
Det kan tyde på at de dreiv med salg av frosk i fjerne tider.
Men som mange andre etymologiske forklaringer på stedsnavn, så finnes det også her flere alternativer.
En ganske troverdig forklaring er at byen opprinnelig har blitt kalt El Burg Granero. Granero = kornkammer.
Byen ligger midt i et enormt hveteområde.
Han her (eller kanskje hun her) har nok fått for lite av disse hvetemengdene.
Her måtte vi inn for te og kaffe.
Trass i fiesta også i denne byen, var både herberger og kaféer åpne og bordene var fulle av pilegrimer som fikk seg morgenkaffe og frokost.
Det gjaldt også å fylle opp med mat og vann fordi neste sted med forsyninger var i Reliegos som ligger 13 km unna. Det blir etter 20 km gange.
Pilegrimer på vei ut av El Burgo Ranero...
Denne ruten er lettgått, nesten ingen bakker og nesten ingen svinger.
De som skriver bøker om "caminoen" har denne traséen kun som andrevalget fordi pilegrimsstien går parallelt med landeveien. Det hadde i alle fall ikke noe å si i dag, på San Juan (St Hans), da det nesten ikke var trafikk på veien.
"Podemos" - Vi kan.
Joda, vi kan så absolutt, men dette er nok ikke et "stammerop" for oss pilegrimer, men navnet på et politisk parti. Nyvalget i Spania var nært forestående.
Det var faktisk litt mer variert og litt mer å ta bilder av enn på de foregående etappene.
De etterfølgende bildene ble tatt etter at jeg hadde lurt meg ut på asfalten og fikk meg et par km med skikkelig asfaltramp. Jeg hadde jo tatt på meg joggeskoene i dag igjen, noe jeg underveis gjorde en konklusjon om. Men det var langt igjen, så jeg fikk gjøre det beste ut av det.
Asfalt og lette joggesko går kjempefint sammen og jeg følte jeg svevde over dekket.
En vederkvegelse for mine føtter.
Her har vi vel gått ca 11 km. Ute på veien ca 4 timer. Inkludert pauser.
Han takker for rådet.
Det er en flyplass borti der. Villamarco. Tror ikke de har IATA kode, men driver helst med pilotopplæring, og så har de kafeteria!
(Sto det på skiltet).
Lunchpause med mat, avslapping og småprat med andre vandrere rett før Reliegos. 20 km tilbakelagt.
Mange av de samme vandrerne, noen stoppet her for natta, også "Leifen" fra Irland, han orket ikke mer i dag. Han fikk for øvrig høyere anseelse etter han hadde kommet med noen selvransakende kommentarer.
Vi er framme i Reliegos etter 20,5 km. Byen har 231 innbyggere (2013)
A Hobbit-Hole?
Et øyeblikk trudde jeg vi var kommet til "Lommelun". Men det blei med dette Hobbit-huset.
Den siste biten inn mot Mansilla de las Mulas var preget av bygging av en ny landevei som skal krysse både nåværende landevei og pilegrimsveien. Mye søle og anleggstrafikk i dette området.
Ikke akkurat noe estetisk "minnesmerke" over Victor Jara (1932-1973), men en fin påminnelse om denne store chilenske visesanger/visedikteren som ble drept den 15. september 1973 av fascisten, general Pinochets menn etter kuppet i Chile samme år.
(Det er i disse dager kommet fram hvem som egentlig drepte ham, men det på legge skylden på en mann og dermed kanskje dølge ansvaret for hele regimet på den tiden er vel ikke så interessant, lenger).
No olvidaremos el valor de Victor Jara
Dando la cara siempre a la represión
Le cortaron sus dedos y su lengua
Y hasta la muerte gritó revolución.
Dando la cara siempre a la represión
Le cortaron sus dedos y su lengua
Y hasta la muerte gritó revolución.
Dette er fra den spanske gruppe Ska-p sin egen versjon av sangen "Juan sin Tierra" ("Johan uten land") som Victor Jara tidligere hadde sunget og spilt inn.
I norsk versjon kan det lyde slik:
Vi glemmer aldri motet til Victor Jara
som alltid vendte ansiktet mot undertrykkelsen.
De kappet av ham fingrene og tunga
og inn i døden ropte han revolusjon.
Grotesk beskrivelse, men dessverre sann!
Kanskje det her passer med Ulf-supporternes kamprop_:
"Jobba,jobba,jobba....
Det er alltid litt "jobbigt" på de siste kilometerne, spesielt på lange og solrike etapper.
Byen har for øvrig hele 1805 innbyggere (2015) noe som er rimelig stort på denne delen av pilegrimsleden. Innbyggertallet har holdt seg rimelig stabilt de siste 40 årene.
Vårt hotell lå noen km utenfor Mansilla og vi tenkte at nå hadde vi gått nok for i dag.
Vi trengte ikke dette nummeret, for jeg fikk praiet en taxi inne i byen. Han skulle bare avlevere noen barn hist og her, så han kunne komme tilbake om 20-30 minutter.
¡Vale! (OK! )
Vi tok dagens siste pause , men en forfriskende svart leskedrikk. Klokken var 13:45, vi hadde vært ute på veien i nesten 7 rimer og hadde gjennomført 27 km.
Casa Joaco er et Casa Rural som ligger i Mansilla Mayor. 137 innb. (2015). Det er drevet av et gammelt ektepar og har veldig bra service.
Og dessuten...
Var rommene utstyrt med boblebad.
Jeg skrev følgende i direkterapporten om kvelden:
Hyggelige folk her, møtte oss i døra, taxisjåføren har nok sladra. Gjestehuset Joaco har til og med boblebad og etter en vannmassasje er vi i en tilstand av nirvana i både kropp og sjel.
Om Perleporten finnes, så har vi sluppet gjennom den!
De følgende bildene er fra de nærmeste omgivelsene til hotellet og fra selve hotellet. Disse ble tatt på en liten kveldstur etter middagen
Vannet fra slike vannfontene eller "fuentes" har som regel skilt med "agua potable" - drikkevann eller "agua no potable" - ikke drikkbart vann. På denne står det at vannet ikke var garantert sanitært. Altså ligg unna!
Vannkilder påført "agua potable" skal være helt trygt å drikke og mange pilegrimer benytter seg av dem.
Vi har derimot holdt oss til drikkevann i flasker bare for å være på den sikre siden. Å sjanse med magen det tør vi ikke. Et annet spørsmål er om flaskevannet er reinere enn dette fontenevannet. Det har vi ikke svar på. egentlig. Vi har holdt oss til flaska, og har aldri hatt magetrøbbel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar